Du har kanskje sagt det eller fått høre det du også. Da jeg skulle ha store eksamener i studietida sa moren min alltid: Å, Hege, jeg skal tenke masse på deg! Og så visste jeg at hun gjorde det, og det var akkurat som om det var med på å lette på presset og bære meg gjennom dagen. De gode tankene var som gylne tråder som nådde meg med omsorg og kjærlighet. Og så kunne vi etterpå dele gleden over at det hadde gått bra, eller skuffelsen når det ikke gikk så bra.
”Kan du be for meg? ”Det hender noen spør meg om det, som regel når ting er vanskelige eller en står foran tøffe tak. Ofte tenner jeg et lys, og så ser jeg for meg at jeg legger denne personen og det som er tungt, vanskelig eller utfordrende over i Jesus sine hender. Samtidig skjer det også noe med meg. Det er som om det blir et eget rom i hjertet mitt, der dette mennesket bor, et rom som er der med all sin tyngde, som jeg bærer med meg. Jeg har selv bedt om å bli bedt for, og vet hvor godt det er å vite at andre er med og bærer på det som er tungt og vanskelig for meg, bærer det i sine hjerter og fram til Jesus.
I Skjåk hvor jeg bor er det et ord for dette: ”hugsott”, altså en bekymring, og omsorg - som en bærer med seg i hugen, eller i hjertet.
Det er denne hugsotten jeg synes jeg møter i Paulus sitt første brev til den unge Timoteus kapittel 2, vers 1, der står det: …”Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker.”
Framfor alt, og for alle mennesker! Jeg ser for meg fine tråder av omsorg og kjærlighet – av hugsott, som sprer seg ut over bygd og by, og land og steder.
”Jeg skal tenke på deg!” Kanskje er det noen som trenger å høre det fra deg i dag? Eller kanskje skal du be noen om å be for deg? Vi har alle dager og tider der vi kan trenge det.
Hege Fagermoen
Musikk: Gi meg ikke din styrke, Sissel Kyrkjebø
