NRK Meny
Normal

Leve avhengigheten

Nils Terje Andersen snakker om sårbarhetens styrke i ukas siste morgenandakt.

Venner (Illustrasjonsfoto)
Foto: ScanStockPhoto

Lykkelig er de rike, for verden er deres
Lykkelig er de ressurssterke, for alle trenger dem
Lykkelig er de vellykkede, for stor er den lønn som venter dem
Lykkelig er de gode kommunikatorene, for de har rett

Dette budskapet står i grell kontrast til det Jesus gir i sin bergpreken:

Salig er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres
Salig er de tålmodige for de skal arve jorden
Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn
Salige er de som gråter, for de skal trøstes ..etc.

Dette er mye finere, men også vanskeligere å tro. Beskriv det gode liv, så ser du at det for eksempel koster penger. Det krever i alle fall en bekymringsløs økonomi og gjerne også at man kan få til noe fint. Det er ikke Jesu bergpreken, er det vel?

For det virker som om de fattige i seg selv kun er fattige, at de tålmodige kun er dumme, og de som alle snakker stygt om bare er blottet for formidlingsevne. Men Jesus sier noe annet. Han holder fram barna som forbilleder og sier: «Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.» Han sier til Paulus: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.»

Det er det samme budskapet som skaperen fra begynnelsen har forsøkt å si oss. Da Han skapte Adam, formet han Adam av det simpleste og billigste stoffet, av vann og jord. Av jorden er vi kommet, -vi er helt avhengig av den. Så blåste han sin ånd inn i det, og mennesket ble kronen på hans skaperverk. Da han skapte Eva, tok han symbolsk nok et bein fra Adam, og skapte Eva av det. For å vise oss at mennesket er ikke helt når det er alene, kun i fellesskap med andre er det helt. Han hindret byggingen av Babels tårn, en gang, for å vise oss at lykken er ikke grenseløshet, men å leve i de begrensninger Gud har gitt oss. I de fullendes kraften.

Han sendte sin sønn fra himmelen. Og han kom ikke som keiseren i Rom, men som et lite hjelpeløst barn. Gjennom sitt liv, viste han oss hva menneskelighet er. Det handler mer om avhengighet enn uavhengighet. Han bygde sin kirke av enkle mennesker. Han kunne velge fra øverste hylle, men valgte seg ut de fattige i seg selv. Fordi i dem ble kraften fullendt. De var trengende. Og møtet med Guds sønn hadde gjort dem påtrengende.

Det olympiske mottoet, «raskere, høyere, sterkere» er kanskje et godt motto for de olympiske øvelsene. Men de av oss som ikke er olympiere kan med hell gå litt saktere og dypere. Det kan gjøre oss sterkere. Styrken ligger ikke i å være uavhengig. Snarere tvert imot. Vår styrke ligger i vårt sårbare behov for andre mennesker, og for Gud som er livets kilde. Og derfor sier vi i Jesu ånd: Leve avhengigheten. Det er en plass i paradis for den.

Nils Terje Andersen

Musikk: Kristin Asbjørnsen - «Oh Glory»