NRK Meny
Normal

Kanskje det beste vi har

«La meg fortelle deg en ting, min venn. Håp er farlig. Håp kan gjøre deg gal.»

Morgan Freeman

Morgan Freeman spilte Ellis Boyd «Red» Redding i filmen «The Shawshank Redemption» fra 1994.

Foto: Evan Agostini / AP

Det var Reds advarsel til Andy Dufresne, den nye vennen i det brutale fengselet som filmen «Frihetens Regn» tok oss med til. Det var en fantastisk film, om håp og vennskap. Morgan Freemans stemme sitter fortsatt i minnet. Og dette sinnet som håpet til Andy mobiliserer i Freemans karakter Red: «La meg fortelle deg en ting, min venn. Håp er farlig. Håp kan gjøre deg gal.» Fengselsmurene hadde kvelt drømmene hans, og det var oppriktig ment når han ville hjelpe sin nye venn med å legge av seg sine drømmer. Man kunne ikke overleve der inne uten å glemme verden der ute.

Men Andy gir ikke opp håpet. «Håpet er en god ting», sier han, «kanskje det beste vi har». Håp kan trenge gjennom tjukke murer.

Det er noe med Reds reaksjon som minner meg om Tomas sin oppførsel da de andre disiplene kom heseblesende og sa: «Vi har sett Herren! Han er stått opp fra de døde!» Da reagerer Tomas med sinne og avvisning. Ikke fordi han ikke var glad i sin mester, kanskje nettopp fordi han var det. Det var et umulig håp. Budskapet om oppstandelse fra de døde så hinsides at det nærmet seg krenkende. Snakk ikke sånn, gjør det ikke verre enn det det er. Tomas hadde allerede innsett at han måtte få livet til å gå videre uten sin Mester.

«Hvis ikke jeg får se ham, og stikke fingrene i sårene hans, vil jeg ikke tro», svarte han. Avvisende. Fornuftig. Uten håp om at det noen gang skulle skje.

Men så viser håpet sin kraft. Tomas blir med de andre disiplene, som den eneste som ikke har sett. Han tviler, men han tar med seg tvilen inn i fellesskapet. Han er der… holder seg ikke unna. En hel uke måtte han vente. Det høres kanskje ikke så lenge ut, men å høre på skvalderet til de andre om hvordan det var å se Jesus, å kjenne tvilen inni seg, å kjenne seg glemt…det er ikke en god følelse.

Men så kom Jesus, mens dørene var lukket. Håp kan trenge gjennom tjukke murer. Han sto plutselig midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Og til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine.» Da detter Tomas ned på knærne sine, måpende, takknemlig, lykkelig... «min herre og min Gud», sier han. Så fikk han se.

Den dagen ble alle som ikke ser, men likevel tror, velsignet. De har et levende håp..de har vunnet over døden, de er guds rikes arvinger.

«Håpet er en god ting…kanskje det beste vi har». Fortsatt god påske…

Nils Terje Andersen

Musikk: Bjørn Eidsvåg - «Håp»