Han lurte på hvem denne Jesus egentlig var, og derfor skrev han følgende: "På den tid levde Jesus, som var et vist menneske, hvis det er tillatt å kalle ham menneske, for han utførte undergjerninger. Han var en lærer for slike mennesker som mottar sannheten med glede."
Josefus var ikke den eneste som stilte spørsmål. Det var ikke lett å plassere Jesus. I hvert fall ikke i relasjon til Gud. Mennesket Jesus var jo så alminnelig. Vokst opp i Nasaret som sønnen til en fattig snekker. Ble møkkete på beina som folk flest. Gledet seg over å spise god mat med nære venner. Lo og tok barna på fanget. En åndelig leder, ja vel..? Men ikke helt som de forventet. Litt løsere i kantene enn de andre rabbiene; Han overholdt ikke sabbatsreglene slik de var vant med - og han var betydelig mer vennligsinnet overfor folk med et frynsete rykte. Kunne denne mannen ha noe med Gud å gjøre i det hele tatt?
Den gangen var det ikke lett å trekke linjene fra Jesus til Gud... Og slik er det fremdeles i vår tid, selv om det kan hende er litt motsatt for oss. På Jesu tid var Gud den som representerte helligheten og det man ikke måtte trå for nære. Tempelet med det avstengte rommet der Gud holdt til, og som de kalte det aller helligste, gjorde Gud fjern for mange. I vår tid ser det ut til at veien til Gud er kortere.
Jeg møter ofte mennesker som tror på Gud og gjerne involverer ham i livet, men som sliter med Jesus. Gud er ikke lenger den fjerne og hellige. Han representerer trygghet og støtte i livets farer og motvinder. Jesus derimot blir det vanskeligere med. Kanskje kommer han for nær? Er det lettere å forholde seg til Gud som en slags far enn Jesus som en redningsmann som kristne sier at døde for oss?
Hvem er da Gud - og hvem er denne Jesus? "Samma ulla", sier Bibelen. Johannes - en av Jesu disipler uttrykte det litt pompøst på sin måte: "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er."
Gud har sprengt grensene og trådt ut av det aller helligste. Han ble mennesket Jesus. Født i en stall. Flyktning i sine første leveår. Vokste opp som sønn i et fattig hjem og hørte sikkert Maria og Josef bekymre seg over hvordan de skulle få endene til å møtes. Det var Gud som gikk på støvete landeveier i åpne sandaler og delte gleder og sorger med vennene sine rundt bålet om kvelden. Og som ble forlatt av sine nærmeste kvelden før dommen falt. En uskyldig Gud lot seg utsette for en tvers igjennom urettferdig dødsdom.
Hvem er Gud? Han er den alltid tilstedeværende som, fordi han ble mennesket Jesus, har kjent på livets smerte og urettferdighet. Og som har strukket seg gjennom døden for å møte våre behov.
Tonje Haugeto Stang
Musikk: Hilde Nordbakken - «Mysterium»
