Hvorfor hastet det sånn, hva var det hun ville? Hun holdt det ikke ut - og da hun fant ut at han var bedt på middag var hun ikke i tvil. Det fikk stå til selv om hun ikke var invitert, hun bare måtte dit.
Full av gråt og sterke følelser kom hun inn der de satt til bords, eller de lå vel til bords med bena lengst unna maten. Jeg ser for meg at hun gikk stille rett bort der han var og stilte seg bak ved føttene. Da kom tårene, hun klarer ikke stoppe gråten lengre, og tårene renner og renner på skitne føtter, og hun tørker dem med det lange håret sitt, gråter og kysser og heller kostbar salve, gråter og gråter, kysser og tørker.
Atmosfæren rundt bordet dirret, husverten observerte det hele og tenkte sitt. Hvis Jesus virkelig var en profet ville han hatt dømmekraft til å avsløre at kvinnen var en velkjent prostituert i byen. At han finner seg i dette. Det var Jesus som brøt tausheten og han henvendte seg ikke til kvinnen, men til husverten. Jeg har noe å si deg Simon. – Mester, si fram svarer han, og Jesus kommer med en fortelling om skyld og tilgivelse. Om å skylle mye eller lite, og bli ettergitt skyld, mye eller lite. Så stiller han spørsmålet: Hvem av de skyldige vil elske han som etterga mest? Simon svarte rett, - den som hadde mest skyld.
Først da snur Jesus seg til kvinnen og inkluderer henne i samtalen: Dine synder er deg tilgitt, sier han. Du er skyldfri! Han visste det altså, det hun visste, at det var så mye som måtte gjøres opp. Dette som presset sånn på. Hun hadde våget disse modige møtene med Jesus noen ganger, lukke opp for denne avslørende måten å bli sett og møtt på, og det hadde utløst et høytrykk av innestengte følelser. Derfor var det hun måtte dit han var. Hva var det hun måtte formidle? Hun måtte elske tilbake, - gråte, kysse, salve som takk.
For en middag, det ble uro rundt bordet, hvem i all verden er dette som sier han kan tilgi synder? Jesus var ikke ferdig med samtalen med kvinnen, han måtte få sagt det viktigste han også. Han sier: Din tro har frelst deg. Altså, du er ikke tilgitt på grunn av den dyre salven, kyssene og tårene, men fordi du tror på meg. Din tro har frelst deg!
Marie Aakre
Musikk: Bjarne Brøndbo - «Fast som fjell»
