Mener Amnesty står i dyp omdømmekrise – han er en av mange som har meldt seg ut

«Ukraina beskytter ikke sine egne sivile nok i forsvaret mot Russland», slår Amnesty fast i en mye omtalt rapport fra forrige uke.

Rapporten, som Amnesty selv mener det er riktigst å kalle en «utvidet pressemelding», satte sinnene i kok på sosiale medier.

«Dere bryr dere tydeligvis ikke om ukrainerne» skriver en på Twitter. «Amnesty har kollapset» og «Nei. Det er Putins krig, skam dere!» skriver andre.

«Forstår dere at dere akkurat har gitt Russland tillatelse til å angripe sivile?» skriver en ukrainsk dame fra Kyiv.

I rapporten skriver Amnesty at Ukraina har militære baser på barneskoler, sykehus og i boligområder, og at de dermed utsetter sivile for fare i 19 tilfeller.

I etterkant har kritikerne ment at Amnesty gjør det enklere for Russland å angripe sivile mål. De mener Russland nå kan bombe sivile mål, og deretter bruke Amnestys rapport til å renvaske seg ved å si at de bombet sivile fordi ukrainske soldater gjemte seg blant dem.

Meldte seg ut etter 20 år

I Norge har rundt 100 personer meldt seg ut av Amnesty i Norge i protest, ifølge menneskerettighetsorganisasjonen.

En av dem er Jens Kihl. Han har vært medlem i Amnesty i omtrent 20 år, men meldte seg ut denne uken. Han begrunner det med at han «ikke kan stå inne for rapporten», og krever at Amnesty unnskylder seg.

– Funnet i rapporten er så vage og uten kontekst at det er umulig å vurdere hvor alvorlig de er, sier Kihl, som er kulturredaktør i Bergens Tidende, til NRK.

Han peker på Amnestys funn om at sivile bygninger blir brukt til militære formål, som han mener ikke er kritikkverdig i seg selv, men må settes i sammenheng med flere ting.

– Vi trenger at organisasjoner, forskere, journalister og andre rapporterer fra krigen. Opplysninger uten kontekst er ofte verdiløse, og i dette tilfellet går Amnesty i steden til fullt angrep mot kritikerne, sier Kihl.

Han peker på måten Amnesty har svart kritikere på etter rapporten kom, blant annet i sosiale medier.

– Kritikken mot Amnesty er massiv. Hva forventer du av Amnesty fremover?

– Jeg forventer at de ser hvor ille dette har blitt, og at de går mer forsiktig frem.

Men Kihl møter også motstand. Klassekampen går midt imot Kihl, og kaller utmeldingen lite gjennomtenkt. Generalsekretær John Peder Egnæs i Amnesty Norge vil ikke unnskylde seg:

– Vår evaluering vil nok vise at vi kunne gjort ting bedre i prosessen frem mot rapportlansering, men funnene og essensen i rapporten ikke vil endres, sier han.

Peker på omdømmekrise

– Amnesty har fått et omdømmeknekk siden så mange har meldt seg ut, sier omdømmeekspert Trond Blindheim ved Høgskolen i Kristiania.

Det er generalsekretær John Peder Egnæs i Amnesty Norge uenig i:

– Foreløpig har vi ingen tydelige indikasjoner på det. Uansett er det slik, at for å bevare vårt omdømme på lang sikt, må Amnesty være upartiske og tro mot våre egne etterforskningsmetoder. Det er vi trygg på i dette tilfellet, sier han og legger til:

– Dette etterforskningsarbeidet har gått gjennom akkurat samme kvalitetssikringsarbeid som de rapportene hvor vi kritiserer russiske styrker for krigsforbrytelser.

Omdømmeekspert Trond Blindheim mener vi ikke må glemme at det er Putin og Russland som er skurken.

Tidspunktet for rapporten er feil og fremstår som klønete, mener han.

– Det er i hvert fall tydelig at de ikke har truffet publikumet sitt i forhold til timingen. Dette kom som en bombe. 99 prosent av befolkningen har sympati med Ukraina og er imot Putin. Krig er galskapens triumf der partene har nervene utenpå kroppen. Det er sterke følelser i sving, sier han og fortsetter:

– Det er veldig upassende å komme med rapporten nå. De burde i det minste ha ventet til krigen var over. Det burde være lett å innrømme at tidspunktet ikke var riktig.

– Gavepakke til russerne

Også førsteamanuensis Tom Røseth ved Forsvarets høgskole er enig i at tidspunktet var feil. Han understreker at han har en sterk sympati for Amnestys misjon og at begge parter har ansvar for å opprettholde krigens folkerett.

– Jeg forstår at Amnesty ønsker å publisere mens krigen pågår, men de burde hatt en informasjonsstrategi forbundet med det og ikke kommet på defensiven. De klarte ikke å få fram at den angripende part har ansvaret, tross alt, sier Røseth, som er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskolen.

– De burde ha sett stormen komme.

Røseth mener Amnesty burde forberedt seg på at Russland kom til å bruke rapporten i sin propagandakrig.

– Russerne har tatt imot rapporten som en gavepakke, forteller han.

– Jo mer tvil russerne klarer å så i vestlig opinion om hva som skjer, jo større er risikoen for at vesten mister interessen for krigens gang.

Mener det er vanskelig å ettergå rapporten

Han frykter økte sivile tap som følge av rapporten.

– Russland sier nå at rapporten beviser at den ukrainske siden er helt forkastelig og at de ikke tar hensyn til sivile. Det underbygger det Russland har sagt hele veien: At det er Ukrainas skyld at sivile stryker med. De nevner ikke at Russland er dem som faktisk dreper sivile, bare at Ukraina bruker sivile som skjold, sier Røseth.

Amnesty-rapporten er også blitt kritisert for å ikke ha blitt offentliggjort i sin helhet.

Sjef i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, forklarer dette med at det å offentliggjøre mer og mer detaljert informasjon er uaktuelt, fordi det ville ført til at Russland fikk kunnskap om skjulestedene som finnes. Det vil ikke Amnesty.

Røseth sier at det er vanskelig å etterprøve funnene i rapporten, siden den mangler detaljer om hvilke funn som er gjort, sier førsteamanuensis Røseth.

– Jeg bestrider ikke fakta i rapporten fordi det er vanskelig, rett og slett. Jeg synes det er viktig at Amnesty tar det opp, men samtidig får det konsekvenser utover det Amnesty har tatt høyde for.

Også blant norske politikere har rapporten høstet kritikk. Høyres Peder Frølich mener rapporten er full av faktafeil; at den tolker jusen feil og bruker en tvilsom metode.

– Rapporten bygger opp om et stort problem i denne krigen, med falsk balanse. Der folk kan si at begge parter gjør feil. Det visker ut det helt fundamentale i denne konflikten. Det er én part som angriper den andre aggressivt, som utsletter byer, dreper sivile, tar land og tar ressurser, sier Frølich om Russland.

Varsler intern gjennomgang

Også internt i Amnesty har rapporten skapt mye misnøye. Leder i Amnesty Ukraina har sagt opp jobben i protest, og i Sverige har Per Wästberg, som grunnla Amnesty Sverige tilbake i 1964, trukket seg.

Nå skal Amnesty ha en gjennomgang av arbeidet rundt rapporten, og hva som skjedde i tiden fram til rapporten ble publisert. John Peder Egenæs er generalsekretær i Amnesty Norge, og han er åpen for at Amnesty har gjort noen feil.

– Den umiddelbare reaksjonen fra vår internasjonale generalsekretær om å kalle kritikerne av rapporten for troll, er vi uenig i. Det har vi påpekt direkte overfor henne. Det kan også tenkes at rapporten kunne inneholdt eksempler på russiske brudd på folkeretten i tillegg til de ukrainske, sier Egenæs.

Han sier at Amnesty vurderte det slik at de allerede hadde publisert 20 rapporter med slike eksempler, og at det derfor virket unaturlig å gjøre enda mer av det akkurat i denne rapporten.

– Men kanskje skulle den vurderingen ha vært annerledes, sier Egenæs.

– Er dere redd for at russerne forsterker sin brutale krigføring på grunn av rapporten?

– Vår intensjon med denne rapporten er altså det motsatte, å sørge for at militære og sivile ikke blandes, for å redusere faren for drap på sivile, sier Egenæs.

Han viser til at en annen stor menneskerettighetsorganisasjon, Human Rights Watch, publiserte en liknende rapport en uke i forveien, der de påpekte frykten for at ukrainske styrker sammenblandes med sivile.

– Vi vet fra andre konfliktssituasjoner at risikoen for sivile øker når militære plasserer sine baser i nærheten av, eller blander seg med, sivilbefolkning.