Sangen «Kjære Gud, jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått» spilles mot slutten av dokumentaren til Margreth Olin, «De andre». Siste del av sangen, slik den blir sunget i filmen, er «Gud bevare far og mor». Mange har vokst opp med å synge noen ekstra ord på slutten; «Gud bevare far og mor, og alle barn på jord».
Etter å ha jobbet ved Salhus asylmottak har vi erfart at staten ikke alltid passer på alle barn som kommer fra forskjellig land for å søke trygghet i Norge, et land som er kjent for å respektere og fremme menneskerettighetene.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Ikke godt nok
Barnekonvensjonens artikkel 20, «Foreldreløse barn», sier at «et barn som midlertidig eller permanent er fratatt sitt familiemiljø, eller som i egen interesse ikke kan tillates å bli værende i et slikt miljø, skal ha rett til særlig beskyttelse og bistand fra staten» (…), som skal «sikre alternativ omsorg for et slikt barn». Vi har erfart at tilbudet barna får på mottak i helhet ikke er godt nok.
LES: Tybring-Gjeddes vrengebilder
For å bedre ivareta barnas omsorgsbehov trengs omfattende forbedringer, særlig av det psykiske helsetilbudet, vergeordningen og avskaffelse av ikke-fornybare tidsbegrensede oppholdstillatelser. Som ansatte ved Salhus asylmottak, så vi at det var en brå overgang for dem som kom fra omsorgsboliger til asylmottaket, hvor man, på grunn av mindre ressurser enn i omsorgssentre, ikke fikk like god oppfølging og omsorg som tidligere.
Margreth Olin har uttalt at hun ikke har noe å utsette på ansattes arbeid ved Salhus asylmottak etter å ha filmet der over lengre tid. Hun opplevde også at flere delte hennes frustrasjon over dagens asylpolitikk og tilbudet asylsøkende barn fra 15 til 18 år mottar. Det er denne frustrasjonen som gjør at vi skriver for å be om at norsk asylpolitikk forbedres. Slik at barna den gjelder kan få oppleve tilstrekkelig omsorg og ivaretakelse fra dag én etter ankomst til Norge.
Psykisk helsetilbud
Alle asylsøkere som kommer til Norge får sjekket sin fysiske helsetilstand kort tid etter ankomst. Den psykiske helsen er derimot ikke like godt ivaretatt. På grunnlag av våre erfaringer, mener vi at i likhet med alle som har rett på øyeblikkelig medisinsk hjelp, bør asylsøkerbarna få et raskt tilbud om time hos psykolog (BUP), for å se om det er behov for videre psykisk helsehjelp.
Det må ikke være slik at barna må kjempe for å få et slikt tilbud. Dette er barn som skal leve lange liv, enten i Norge eller i et annet land. Dersom de ikke får bearbeidet den bagasjen de har med seg på et tidlig stadium, kan det koste samfunnet dyrt og få store negative konsekvenser for dem det gjelder.
Vergeordning
Hjelpeverge- og vergeordningen, med noen få unntak, fungerte heller ikke godt på Salhus mottakssenter. Det er disse menneskene som skal sikre at asylsøkerbarna får den oppfølgingen og det tilbudet de har rett på.
Vi opplevde at ordningen sviktet barn som sårt trengte stabile voksenpersoner i livet sitt. Misforholdet mellom barnas behov og vergenes tid ble en ekstra belastning barna burde blitt skånet for, noe vi ettertrykkelig ga beskjed om til rette instanser. Dette er heldigvis noe som er under endring, slik vi forstår det, i form av at verger skal få bedre opplæring og det skal stilles større krav til dem.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
LES: Det handler om rettferdighet
Tidsbegrensede oppholdstillatelser
I Fafo-rapporten «Veien videre» (2010), som omhandler undervisningstilbudet barna ved Salhus asylmottak ble tilbudt, kan vi lese at «uansett hva slags tilbud de hadde fått, ville det ikke ha løst det mer eksistensielle, som gjør det vanskelig å tenke på noe annet. En av de mest sentrale bekymringene til ungdommene er usikkerheten».
Videre står det om all støtte og sympati barna møtte hos blant annet Redd Barna og politikere i Bergen: «En gutt fortalte meg at jo, han hadde snakket med mange om saken sin, og alle synes det var feil at han skulle sendes hjem, men ingen kunne hjelpe». Når så mange ulike stemmer hevder at ordningen med ikke-fornybare, tidsbegrensede oppholdstillatelser må opphøre, håper vi at regjeringen også ser at dette vedtaket må avskaffes med det første.
LES: Når «de andres» flukt anses som umoralsk
Barna er blitt et middel
Ett av budskapene til Olin er at alle mennesker er et mål i seg selv, og ikke et middel for å oppnå noe. Regjeringen vedtok i 2008 innstramningstiltak 6, som gir mulighet for å gi en ikke-fornybar tidsbegrenset oppholdstillatelse til asylsøkende barn over 16 år.
Alle de 149 barna som har fått dette vedtaket, er blitt et middel for å begrense antall ankomster av asylsøkende barn til Norge. Olin poengterer at disse barna bør behandles som om de var våre egne – ikke de andre. Dette er ressurssterke, vakre, kunnskapsrike, sterke, men sårbare, barn. De skal ikke brukes som middel til å skremme andre asylsøkere til Sverige og andre land, i stedet for å søke asyl i Norge.
Den store psykiske belastningen asylsøkerbarna får av å leve på vent i konstant usikkerhet i lang tid på asylmottak, er ikke til «barnets beste». Vi ber regjeringen om snarest å avskaffe ikke-fornybare tidsbegrensede oppholdstillatelser og gi barna en forutsigbar og tryggere fremtid.
