Knut Schreiner er fast musikkspaltist i Ytring på radio og nett.
I natt går årets høydepunktet i amerikansk sport av stabelen. Da er det klart for Superbowl finalen mellom Denver Broncos og Carolina Panthers.
Og som alltid knytter det seg store forventninger til pauseunderholdningen, eller Superbowl Halftime som de heter. I år er det bandet Coldplay som får den store æren.
De færreste husker hvem som vant Superbowl-finalen i 2004.
Men alle husker veldig godt pauseunderholdningen og det som skjedde der.
I 2004 var det Janet Jackson som underholdt i pausen. Hun gjorde først et par av sine hitlåter, før en ung Justin Timberlake kom ut på scenen for å synge en duett med henne.
Etter intens dansing mellom de to, avsluttet det hele med at Justin Timberlake rev av en del av Janet Jacksons scenekostyme, og dermed viste fram hennes nakne pupp foran millioner av TV-seere.
I et halvt sekund.
Nipplegate
– som det kom til hete – er likevel den største skandalen i amerikansk TV-historie. Selv kalte Janet Jackson-leiren det for en wardrobe malfunction – en garderobesvikt. Det hjalp lite for å stagge de kraftige reaksjonene.
Men kontroversen gjorde at både Janet Jackson og Superbowl vant på andre parametere:
Ifølge Guinness rekordbok fra 2007 var navnet Janet Jackson det mest søkte på internett noensinne.
Magasinet Rolling Stone har utropt skandalen til det uten tvil det mest kjente øyeblikket i Superbowls historie.
En kar ved navn Jawed Karim var frustrert over at det ikke fantes felles plattformer der man enkelt kunne gå for å finne tv-klipp som Janet Jackson på Superbowl. Han startet derfor tjenesten Youtube.
Kun tre dager etter hendelsen, så også Facebook for først gang dagens lys. Lanseringen ble framskyndet nettopp for at folks behov for å dele dette klippet skulle få Facebook til å vokse.
Nipplegate ble starten på vår tids digitale medievirkelighet.
Men hva handler denne virkeligheten om? Den handler først og fremst om fragmentering og flodbølge av informasjon og innhold. Derfor søker alle mot det som alle snakker om, mot de felles holdepunktene, for å føle seg som en del av samfunnet.
Nylig hadde vi også et puppestunt her hjemme. Da den såkalt samfunnskritiske rosabloggeren Sophie Elise mottok prisen for årets blogger, viste hun fram puppen sin som et slags svar på kritikk mot at hun ikke gikk med behå.
Også denne gangen ble det stor debatt. Var Sophie Elise et feministisk forbilde eller en representant for pornokultur og kroppspress på unge?
Selv deltok hun ikke i debatten engang, bortsett fra å skrive på sin egen blogg at jenter må ha slå seg løs og gi litt faen. Hun brukte hashtaggen #freethenipple – en kampanje som opprinnelig var en protest mot seksualisering av kvinner.
Uansett, så vant Sophie Elise. Fordi hun fikk oppmerksomheten.
Hva er denne oppmerksomheten verdt?
Ikke mye. Se på Donald Trump – klart han aldri kunne bli president i USA. Men lenge trodde vi det, på grunn av media. For den som roper høyest får oppmerksomheten.
Men Donald Trump kommer ikke til å påvirke amerikansk politikk, og Sophie Elise deltar ikke i samfunnsdebatten. Og Janet Jackson var helt ubetydelig som artist i tiåret som fulgte etter Superbowl-kontroversen.
Men de har laget et sirkus ut av både amerikansk valgkamp, samfunnsdebatt og Superbowl. De eneste som tjener på det er media selv – som selger nyhetene, som får folk til å klikke.
Man kan si at indirekte så tjener de politikken, debatten og amerikansk fotball, på den måten at de får folk til å bry seg. Men det er bare på et ytre nivå. Det har ingen substans i den virkelige verden.
Husker du forresten hvilken låt det var Janet Jackson og Justin Timberlake framførte?
Det var ”Rock your body”, med den nå historiske punchlinen i refrenget: I’m gonna have you naked by the end of this song ...
Hver uke kobler Knut Schreiner musikk med politikk og aktualiteter i«Ytring» på P2 søndag kl. 11. Schreiner er musikkredaktør i Tidal, musiker (kjent fra band som Kåre and the Cavemen, Euroboys, Turboneger) og kultursosiolog.
