Julen er det foreløpig ingen som har snakket om å avlyse. Vi kan vel tenke oss at det ville blitt et ramaskrik. Finansministeren ville fortalt at dette ville true veksten i økonomien. Handelsstanden ville melde om konkurser.
Advent derimot, er et mindre beskyttet fenomen. Mange tenner de fire lilla lysene, går på en julekonsert og bruker ledig tid til pepperkakebaking og julebord. Vi må bare ikke fortelle hvorfor vi feirer jul. Det kunne ødelegge den gode stemningen.
LES: Frp vil ha mer kristent innhold på NRK
Flere vil markere advent
«Vi har gjort et valg som innebærer at det ikke sendes egne programmer på fjernsynet i adventstiden med et kristent innhold», sier redaksjonssjef Henning Olstad i NRK TV. Heller ikke NRKs nye julekalender, «Julekongen», har kristent innhold. Men er det egentlig mulig å løsrive advent fra julen? Eller er de to som første og andre omgang i en fotballkamp, som grunnmur og byggverk?
Advent betyr Herrens ankomst. Vi tenner et nytt lys hver søndag i advent, mens vi venter på det som skjedde ved vår tidsregnings begynnelse. Det var noe ekstremt uhørt og oppsiktsvekkende som fant sted. Gud ble født som menneske. Dette tror fortsatt en stor bredde av det norske folket på, og enda flere av oss ønsker å markere det.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Ekstrem tro?
Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, forsker på ekstremisme. Nå uttaler han til Natt & Dag:
– Enhver tro som legger til grunn forhold ved virkeligheten som ikke stemmer overens med våre beste kunnskaper, nemlig det vitenskapen frembringer, er ekstrem. Så hvis du tror at det finnes en gud, stemmer ikke det med virkeligheten slik vitenskapen avdekker den, og det er ekstremt.
Legger man denne oppfatningen til grunn, er advent for ekstremister. Men er det nødvendigvis de med denne oppfatningen som skal bestemme hvordan vi feirer advent?
LES OGSÅ: Kristne i skapet?
Staffasje og glasur
I Danmark ble det i høst mye diskusjon om Danmark Radios rolle knyttet til religiøse høytider. DR dekket Ramadan og feiringen av Id langt bredere enn de noen gang har dekket den kristne påsken. Den gode siden ved dette var at mange dansker fikk mulighet til å forstå hva deres naboer tror på.
Redaktøren i Minerva har viet det siste nummeret av sitt magasin til begrepet synd. Nils August Andresen skriver at selv om synd har blitt vanskelig å snakke om, selv for kirken, er ikke fenomenet synd blitt borte. Det er et grunnleggende livsproblem som vi må forholde oss til, enten vi liker det eller ikke.
LES OGSÅ: Kirken går ut mot Statoil
Slik kirken synes det er vanskelig å snakke om synd, har offentligheten i Norge i større og større grad valgt bort det kristne innholdet i høytidene. Faren er blant annet at vi mister meningen med religionen, når vi bare forholder oss til høytidene som staffasje og glasur.
Nøytralitet er også et valg
I vårt samfunn har det i lang tid vært en utvikling der kristendommen har fått mindre plass. I skoler og barnehager er trenden at man skal være nøytrale. Dette er et svar på vårt flerkulturelle samfunn, mener mange.
I barnehager vegrer de seg for å synge kristne barnesanger, men feirer Lucia-dagen. Men hvem kjenner historien om den unge jenta Lucia, som ble drept som martyr etter å ha ofret alt for Gud og gitt alt hun eide til de fattige?
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Det norske er unntaket
Vår adventstid blir uten bakenforliggende innhold. Jeg frydet meg på juleavslutning nylig, der jeg hørte skolebarn synge norske kristne julesanger. På naboskolen hvor jeg også har barn, har jeg gjennom flere år til gode å høre én slik sang. På Årvoll skole i Groruddalen må man nå søke om å få bli med på skolegudstjeneste. Det tradisjonelt norske har blitt gjort til unntaket, selv om flertallet av elevene, både kristne, muslimer og andre ønsker å gå i kirken.
Vet vi hva vi velger når vi så aktivt velger bort den kristne arven? Hva skjer hvis ingenting er viktig og ingenting er riktig? Jeg tror våre barn på noen områder blir kulturløse.
Å velge det innholdsløse
Hvis vi ikke vil forstå sammenhenger, hvis vi bare lever på overflaten, hva slags samfunn får vi da? Hvem skal forklare sammenhengene, hvem er modig nok til å dykke ned i vår arv og historie, og komme opp med nye historier for nye generasjoner? Er vi fornøyd med at våre barn og barnebarn tror at julas hovedperson er en julenisse skapt av Coca-Cola?
