«Kan noen få plantet et tre på Lille Vinkel plass på Majorstua i Oslo snart», etterlyser toppmodell Iselin Steiro i spalten «Hvis jeg var ordfører» på NRK Ytring.
Nylig meldte Dagens Næringsliv at forskning viser at mennesker i nabolag med mange trær har bedre helse og langt færre hjertelidelser og stoffskifteproblemer enn andre, også når sosioøkonomiske og demografiske faktorer er tatt hensyn til. De som har trær rundt seg opplever mer velvære enn andre. Trær gjør oss lykkelige – la oss plante flere!
Men hvorfor stoppe med ett tre på Majorstua? Bli med oss å ønske deg flere trær og parsellhager i byer over hele landet hvor folk kan produsere sunn og kortreist mat! La oss dyrke gulrøtter og neper, ringblomst og potet. Gi et bidrag til verdens matproduksjon ved å sette opp bikuber – i Oslo produseres allerede mer enn halvannet tonn honning. La oss bygge med grønne tak og vegger, og gi folk både en vakrere og sunnere by – i tillegg til mat.
Venter i årevis på parseller
Det er få ting som er viktigere enn å bruke, forvalte og utvikle matjord i tråd med naturens premisser. For å lykkes må vi forstå hvordan man dyrker på en bærekraftig måte. Sjeldent lærer vi mer av naturen enn når vi ser spirer gro og bli til mat: Når man ser sopp og insekt angripe maten, eller hvor stusslig det er å komme tilbake til tomater som ikke ble vannet i ferien. Eller agurken som aldri ble en agurk fordi befruktningen uteble.
Urbant landbruk har blitt utrolig populært i hele landet. Nylig fikk jeg servert hjemmelaget og bydyrket gulrotkake på Geitmyra parsellhage, hvor Oslos politikere hadde samlet seg for å fortelle hvor enige de er i at urbant landbruk er viktig. Gleden og entusiasmen står i grell kontrast til ventelistene for å få en parsell å dyrke på.
I Oslo står 1.200 familier på venteliste for å bli en bonde i byen. I Bergen har selv ansatte hos fylkesmannen i Hordaland stått over tre år på venteliste for en liten flekk. I fjor satte de stopp på inntak for venteliste. Det meldes om få dyrkbare flekker etter at flere parsellhager har blitt lagt ned og erstattet med bygninger – uten at nye etableres. I Trondheim har også trenden kommet. «Det er akkurat som interessen plutselig har eksplodert nå i 2015», forteller kommunen.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Bylandbruk spres landet rundt
Det koster mindre enn én million kroner årlig å drifte Geitmyra parsellhage i Oslo, og verdien overstiger langt kostnaden. Barn får se prosessen fra frø til middag, hva som er sunt og at kompost blir til god matjord. Mange av dyrkerne på Geitmyra er mennesker med ulik minoritetsbakgrunn, og parsellen blir et integrerende møtested med hendene i jorda.
Den gode nyheten er at det nå utarbeides en landbruksmelding for Oslo kommune. Et godt eksempel til etterfølgelse for andre byer i landet! For oss «ekte bønder» er det utrolig hyggelig at flere fatter interesse for et yrke og et politikkområde som i flere tiår er blitt latterliggjort og sett på som det kjedeligste av alle. Norsk Landbrukssamvirke håper meldingen inneholder konkrete forslag for flere parseller, skolehager og andelsgårder.
Et annet eksempel til etterfølgelse er Telemark, som nylig har laget en egen strategi for bynært og urbant landbruk i fylket. Behovet for en egen strategi på dette området kom etter økende antall henvendelser. I Rogaland kan de nå melde om noen få ledige plasser til neste år etter en overveldende etterspørsel da to andelsjordbruk startet i vår. Det viser at urbant landbruk er populært i hele landet!
- LES MER:
Fremtidens byer er grønne
Byer som New York ligger lang foran oss på dette området. Nå er det metropolene som inspirerer oss til en livsstil mange i Norge fremdeles hånler av. Men den moderne urbanismen er grønn, og den moderne urbanisten vil ha jord under neglene. Vi bidrar gjerne med kompetanse og ressurser om urbant landbruk der det er behov for det – både i Oslo og hele landet
Norsk Landbrukssamvirke engasjerer seg i urbant landbruk fordi vi representerer en næring, arbeidsplasser og matprodusenter som er avhengig av at folk skjønner hva det å forvalte jorda dreier seg om. Vi skjønner hva som skal til for å produsere mat, hva vi kan gjøre på naturens premisser, at folk forstår hva mattrygghet og forsyningssikkerhet er.
Vi tror at flere bønder i byen bidrar til å øke kunnskapen hos dem som skal sørge for at også slektene etter oss får nok, sunn og smakfull mat som er produsert på en bærekraftig måte.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
La bonderomantikken blomstre
Eiendoms- og byfornyelsesetaten i hovedstaden opplyser at «det er dessverre ikke mulig å plante flere trær på Vinkelplassen i Oslo da dette vil komme i konflikt med undergrunnsinstallasjoner på plassen». Men tomater, løk og purre er det plass til – kasser med grønnsaker tar ikke mye plass. La bonderomantikken blomstre i byene også, og gjøre de «people friendly» – slik Steiro ønsker seg.
Så la ikke urbant landbruk bli noe som politikere bare «syntes er viktig», men la oss få det til i praksis!
Lange ventelister og etterspørsel er et tegn på at urbant landbruk er populært og noe den vanlige mann og dame i gata vil drive med! Ikke bare i Oslo, men i hele landet!
- LES MER:
- LES MER:
