Hvis jeg var ordfører ville jeg gjort det jeg kunne for at byen min, Oslo, skulle bli kjent for sine gode byrom. Torg og parker med sitte- og lekeplasser, trær, blomster og vannkilder, gater med brede fortau og sykkelveier skulle være Oslos kjennetegn.
Oslo skulle vært people friendly, som amerikanerne ville sagt. En by der innbyggerne har lyst til å sykle eller gå til jobben, simpelthen fordi det er så praktisk og hyggelig å gjøre det. En by der man får lyst til å sette seg ned med en kaffe for å møte eller se på andre mennesker. Ikke bare i jobblunsjen, men når som helst i døgnet.
Oslos stolthet
Jeg mener ikke at Oslo slik den er i dag IKKE er people friendly. Mange går og sykler til jobb, og parkene er fulle av folk på fine sommerdager. Men jeg mener at det mange steder finnes forbedringspotensial.
Jeg gleder meg over alle planene for fjordpromenaden, med sjøbad og grøntarealer, utbyggingen av gangveien langs Akerselva og rehabiliteringen av plasser, gater og fortau -så lenge de er gode, vel å merke. Forgråingen av Lille Vinkel Plass på Majorstuen er etter min mening ikke et eksempel til etterfølgelse. Kan noen få plantet et tre der snart?
Jeg blir engasjert av planene for utbyggingen av T-banenettet og sykkelveier. Og hvis jeg var ordfører ville jeg sørget for enda mer satsing på dette og sørget for at det skjedde litt fort! Ikke bare skulle disse stedene bygges, men også holdes rene og godt vedlikeholdt. Mange, inkludert meg selv, vil nok si at dette jo er noe Oslo er godt i gang med. Men jeg ønsker meg mer mer MER av dette. De offentlige rommene skulle blitt Oslos stolthet.
SE FREDAG 21.08 kl.21.45: Valgdebatt om storbypolitikk
Virket som en utopi
Sommeren 2004, da jeg flyttet til New York med en enkelt koffert for å prøve lykken som modell, gikk jeg på MoMA og så en utstilling om planene for den nedlagte togskinnen langs Manhattans vestside fra Meatpacking District opp gjennom Chelsea; The High Line. Jeg bodde på det tidspunktet i en nedslitt modelleilighet der soveromsvinduet hadde utsikt rett ned til togskinnen ved Gansevoort Street. Da var nabolaget fortsatt et slakterområde med blod i rennesteinen og prostitusjonsaktivitet om nettene. Jeg hadde vanskelig for å se for meg at parkprosjektet The High Line skulle bli noe av med det første. En transformasjon av den overgrodde togskinnen, som er hevet en etasje over bakkeplan, til et fantastisk parkområde, virket for meg da som en utopi.
Men USA er mulighetenes land (i hvert fall for dem som har pengene tilgjengelig). Da de første meterne med elevert park stod klar sommeren 2009 ble det en umiddelbar publikumsmagnet.
Inspirasjon fra New York
Man kan mene forskjellig om hva det nå så luksuriøse Meatpacking District har blitt til etter den heftige gentrifiseringen, men The High Line er et udiskutabelt suksessprosjekt. Jeg mener det er et forbilledlig offentlig byrom fordi det tiltrekker seg mennesker og fyller mange ulike funksjoner: Den vel to kilometer lange togskinneparken fungerer som rekreasjonsområde, en effektiv fartsåre for fotgjengere (man må jo ikke krysse gater når man går over dem!), møtested og utsiktspunkt. Beplantningen er nøye utvalgt og danner ulike miljøer som gir en variasjon i naturopplevelser gjennom årstidene langs togskinnen. Her finnes bråkete knutepunkt og mer skjermede soner, den har benker med og uten ryggstøtte og med eller uten skygge, kaffebarer, isboder og kafeer.
Hvis jeg var ordfører ville jeg sporenstreks booket et møte med Amanda Burden, New Yorks byplanleggingssjef under tidligere borgermester Bloomberg (2002-2013), for å lære om hvordan hun fikk gjennomslag for de mange tiltakene for å forbedre New Yorks innbyggeres livskvalitet, slik som prosjektet The High Line. Jeg mener på ingen måte at Oslo skal prøve å bli New York. Men noe å lære av den er at selv de minste og de mest uinnbydende steder kan transformeres til små oaser for mennesker i byen.
Bilfritt sentrum
Sommeren 2014 åpnet Sørenga Bro, Oslos egen High Line. Initiativtakerne for parken tar sikte på at den kan bli en ferdselsåre mellom Ekebergparken og Bjørvika-området. Det blir spennende å se hva framtiden bringer for dette prosjektet, og jeg håper vi får se flere slike initiativ iverksatt framover. Kanskje Tullinløkka neste?
For at folk skal dumpe innom plasser og parker må vi sørge for god tilgjengelighet til fots, med sykkel og ikke minst via offentlig transport! Et godt utbygget offentlig transportsystem er en forutsetning for at folk skal ferdes i byen uten bil, og forslaget om et bilfritt sentrum innenfor Ring 2 syns jeg er helt passe ambisiøst.
FØLG:
Få skikk på sykkelveiene
Man trenger kanskje et litt høyt mål for å få fart på utbyggingen av T-banenettet? Jeg stemmer ja til T-banestopp på Grünerløkka og Sagene og Bislett og St. Hanshaugen. Helst innen 2020, ikke om 20 år. Jeg elsker nemlig å gå ned under jorden og sette meg på toget, og hoppe av noen minutter senere i sentrum av en ny bydel. I Oslo og i New York, og i alle andre byer som har dette geniale framkomstmiddelet. Bane i tunnel er etter min mening den beste og mest effektive kollektivtrafikken. Slik at det i gatene i hovedsak kan gås og sykles!
Jan Gehl, dansk arkitekt og byromsguru, blir ofte kreditert Københavns fantastiske sykkelveinett. Hvis jeg var ordfører ville jeg huket ham inn for å få skikk på Oslos sykkelveier. Oslos terreng er ikke flatt som i sykkelbyene København eller Amsterdam. Men at landskapet er kupert er vel ingen hindring for sykling – vi nordmenn liker jo dessuten å gjøre oss fortjent til Kvikk-lunsjen! Oslos gater har den bredden de har, og det er ikke alltid lett å få plass til både gangfelt, sykkelfelt, trikk, biler og parkering. Som debatten om Thereses gate har handlet mye om. Men syklistene kan få bedre vilkår i trafikken mange flere steder i Oslo gjennom merking av egne soner foran trafikklys, egne felter og trygg sykkelparkering.
Nærhet til naturen
Hvis jeg var ordfører ville jeg opprettet stillingen direktør for offentlige byrom og heller søkt på den. Så ville jeg gjort mitt ytterste for at Oslo skulle bli de offentlige byroms by. Oslo kan ikke bli New York, og behøver det heller ikke. Oslo har nemlig mange ting som New York ikke har, som tilgjengeligheten til marka og fjorden med sjøbad og øyene. Men litt ekstra satsing på de offentlige stedene, sykkelnettet og offentlig transport hadde ikke skadet noen – i hvert fall ikke oslofolket!
