Denne kronikken er en del av Litteraturhusets serie Under en høyere himmel, der de ulike partiene presenterer sin ideologi. Se også egen faktaboks.
Mens de andre politiske ideologiene ble til som svar på de viktigste samfunnsproblemene i forrige århundre, vokser den grønne bevegelsen frem som svaret på vår tids nye utfordringer. De siste tiårene er nesten hundre grønne partier etablert over hele verden – for å sette miljø og ressursutfordringene øverst på den politiske dagsorden.
I Norge finner de etablerte partiene stadig andre saker å krangle om. I debatter mellom Jens og Erna høres det ut som den viktigste oppgaven norsk politikk står overfor er å avgjøre om vi skal ha formueskatt eller ikke. Og alt reduseres til blokkpolitikk: Du er enten rød eller blå.
«Hvis det er en fremtid, vil den være grønn» sa Petra Kelly, en av pionerene som stiftet vårt tyske søsterparti Die Grünen. I løpet av noen få tiår må ikke bare Norge og Europa, men hele verdenssamfunnet omstilles. Den økologiske krisen handler om klimaspørsmålet, men også om tap av naturområder og biologisk mangfold. Den handler om utarming av matjord, om overforbruk av ressurser som er vitale for at menneskeheten, og om rikdommen av liv på jorda skal overleve.
FORTSATT USIKKER PÅ HVA DU SKAL STEMME? Prøv NRKs valgomat.
Oppgaven vi står overfor
Dette er en helt ny utfordring i vår historie: Å lære seg å leve på en planet der ressursgrunnlaget er begrenset. Vi grønne er dessuten ambisiøse nok til å mene at vi kan lære oss å leve enda lykkeligere liv i samme slengen. En grønn omstilling handler om å sette nye mål for samfunnet. Indekser for livskvalitet, trygghet og bærekraft må supplere bruttonasjonalprodukt som sentrale styringsverktøy.
Det er en veldig stor oppgave vi står overfor. Derfor kan det være lurt å løfte blikket, og se bakover i historien. Ved tidligere veiskiller i menneskehetens historie fantes det de som ble stemplet som naive fordi de våget å tro at grunnleggende trekk ved samfunnet kunne endres. Men verden har gått gjennom store omstillinger før.
I 1942 var det bare fire demokratiske land i et Europa som ellers var preget av verdenskrig: Storbritannia, Sveits, Sverige og Irland. 20 år senere hadde det meste av Vest-Europa blitt fritt. I 1982 var storparten av Øst-Europa fortsatt under diktatorisk kommunisme. I dag lever de fleste europeere i liberale demokratier. Nå må vi igjen brette opp ermene for å endre samfunnet vårt til noe bedre.
FØLG VALGKAMPEN:
Mangfold og bærekraft
Hvordan ville Norge se ut om ti år dersom Miljøpartiet De Grønne får styre alene? Det er en uvant problemstilling i et parti med forkjærlighet for samarbeid på tvers av den tradisjonelle blokkpolitikken. Men vi tar utfordringen. Mangfold og bærekraft er stikkord som beskriver samfunnsendringene vi jobber for.
Begge prinsippene preger vårt partiprogram. Som Thomas Hylland Eriksen uttalte i lørdagens Klassekampen: «Grønn politikk er mangfoldspolitikk». Biologisk mangfold og kulturelt mangfold er to sider av samme sak". Vi tror menneskene blir friere og samfunnet mer robust av at det legges til rette for en stor bredde av aktører, kulturer og initiativer.
Derfor vil det grønne samfunnet være preget av at småbedrifter og entrepenører har fått større rom, på bekostning av de store bedriftene. Det vil være et samfunn med et rikt kulturelt mangfold. I velferdspolitikken har vi lagt til rette for at bredden av ideelle, ikke-kommersielle aktører kan supplere det offentlige tilbudet, og i kommunene er lokaldemokratiet revitalisert.
Vi vil ha et land med færre biler og bedre kollektivnett, bedre sykkelveier og større plass for sosiale aktiviteter. Byene har grønne tak, urbant landbruk og lokal energiproduksjon. Landbruket vil være grønnere, med flere arbeidsplasser, som gir grunnlag for livskraftige norske bygdesamfunn. Vi har senket transportrelatert forurensning ved å satse på regional næringslivsutvikling.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Mindre kjøpekraft, mer tid
I det grønne samfunnet har gjennomsnittsnordmannen litt lavere kjøpekraft, men samtidig mer tid. Vi gir rom for lykke. For at flere kan leve ut drømmene sine i et samfunn som bygger videre både på venstresidens prioritering av fellesskap og solidaritet, og høyresidens ønske om å bevare det gode i dagens samfunn og enkeltmenneskers frihet. Vårt engasjement for jevn og rettferdig fordeling er en logisk konsekvens av erkjennelsen av at jordens ressurser er begrenset. Det materielle forbruket vil være lavere, men det vil være bedre fordelt – miljø og rettferdighet henger sammen.
Norge vil også ha endret seg langs en enda mer grunnleggende akse. Vi vil jobbe på høygir med å løse vår tids viktigste oppgave. For å finne noe som likner kan vi se til Tyskland, der Die Grünen er blant de sentrale arkitektene bak energirevolusjonen «Die Energiewende». I Tyskland skal atomkraft og kull erstattes med fornybar energi. I Norge vil vi være godt i gang med utfasingen av oljeindustrien, og med å etablere havvindparker som skaper nye arbeidsplasser og leverer ren kraft til Europa. På veiene vil bensin- og dieselbilene være i mindretall, og mange nordmenn har begynt å glede seg til å sette seg på høyhastighetstoget som snart vil ta dem fra Oslo til København på tre timer.
Hvis De Grønne fikk styre alene i ti år ville Norge ha tatt et stort skritt mot et mer miljøvennlig, mer menneskevennlig og mer dyrevennlig samfunn. De Grønne har i mange år brukt løvetannen som symbol: en blomst som sprenger seg frem mellom alt det grå, og skaper farge og liv. Det skal Miljøpartiet De Grønne også gjøre for Norge.
