Dataspillere løste HIV-gåte

Forskere har i 15 år forsøkt å beskrive hvordan et enzym i viruset Mason-Pfizer monkey virus (M-PMV) ser ut. Viruset er i slekt med HIV, og enzymet er viktig for virusets reproduksjon.

Et lag ivrige dataspillere var det som skulle til for å finne den riktige strukturen på enzymet. Takket være dataspillet Foldit klarte de å løse problemet på bare tre uker.

– Dette gjør det mulig å lage HIV-medisiner som binder seg til overflaten av enzymet, står det i en artikkel som ble publisert i tidsskriftet Nature Structural & Molecular Biology.

M-PMV er et såkalt retrovirus som bidrar til at aper utvikler AIDS. Hvis forskerne klarer å ufarliggjøre det, kan samme teknikk brukes til behandling av mennesker

– Hverken datamaskiner eller mennesker klarer det alene

Forskerne hadde noen ideer til hvordan enzymet så ut, men de klarte ikke å finne den riktige strukturen. Med dette som utgangspunkt valgte de å se om vanlige mennesker gjennom et dataspill kunne løse problemet som forskerne ikke klarte.

Dermed presenterte de noen forslag som vanlige mennesker kunne forbedre. Hvis spillerne fant et forslag som var bedre enn de opprinnelige forslagene, fikk de poeng i spillet Foldit.

– Vi prøver å løse problemer som hverken datamaskiner eller mennesker klarer å gjøre alene, sier Firas Khatib til Eurekalert.org. Han arbeider ved Universitetet i Washington, og er en av mennene bak Foldit.

Se videoen fra msnbc for en forklaring:

– Fantasi til å finne mønster

Flere titalls tusen mennesker spiller Foldit, hvor de forsøker å lage tredimensjonale modeller ut fra flate bilder av molekyler.

Arne Krokan er professor ved NTNU, og mener at mennesker er i stand til å komme opp med forslag som ingen datamaskin kan regne seg fram til.

– Det handler om å ha fantasi til å finne mønstrene som algoritmene i dataprogrammer ikke avdekker, sier han.

Digital dugnad

Foldit er et eksempel på en digital dugnad hvor alle kan delta, uavhengig av tidligere erfaring. Dermed var det vanlige folk, og ikke forskere som fant ut hvordan M-PMV ser ut.

– Internett gir mulighet for å dele og koordinere arbeid på en helt annet måte. Folk kan sitte spredt over hele verden og arbeide sammen, sier Krokan.

I løpet av tre uker kom spillerne opp med over 1 million forslag til hvordan enzymet i M-PMV ser ut.

Ifølge Krokan er det nettopp evnen til å komme opp med ulike forslag som er styrken. Det forklarer han med følgende fortelling.

– På en landbruksutstilling skulle 10 eksperter forsøke å gjette vekten på en okse. Det samme skulle 100 vanlige besøkende gjøre. Selv om gjettingen til de vanlige besøkende var mer spredt enn ekspertene, så var gjennomsnittet til de vanlige riktigere enn hos ekspertene.

NRK.no har også tidligere benyttet seg av digitale dugnader. I 2009 deltok mer en 600 personer da vi ba om hjelp til å forbedre yr.no.

• Les også: Erfaringer fra postnummerdugnaden

– Folk har et sosialt gen

Ifølge Krokan er det mange mennesker som er villige til å bidra til frivillig arbeid på nettet.

– Folk har et sosialt gen. Det er en tilfredsstillelse å gjøre noe sammen med andre, selv om du ikke får penger eller anerkjennelse for det.

I artikkelen i Nature Structural & Molecular Biology står både forskere og dataspillere oppført som forfattere. Selv om de ikke får betalt, mener Krokan at også spillerne får noe igjen for strevet.

– En slik deltakelse en veldig god måte å skaffe seg kunnskap på.

Krokan mener oppdagelsen av M-PMVs struktur viser at mennesker og kreativitet er en like viktig del av forskning som sterke datamaskiner.

– Det store spørsmålet her er om menneskelig intuisjon kan overta for datamaskinene. Og det kan de tydelig, i alle fall på enkelte områder.