Bybrannen 7.desember 2002 var en katastrofe for Trondheim, men paradoksalt nok gir den muligheter til å lære mer om byens historie. For branntomta ligger der hvor vestkanten av middelalderbyen Trondheim lå. Og det er et område arkeologene kjenner lite til.
Axel Christophersen
- Tomta ligger ved utkanten av middelalderbyen, og vi kjenner veldig lite til den type område, ikke bare i Trondheim - det gjelder norske byer generelt. Et annet aspekt er at middelalderbyen hadde en avgrensning mot landet omkring. Det kjenner vi heller ikke mye til, hverken i Trondheim eller de øvrige byene i landet, sier Christophersen.
Garantert kulturlag
Arkeologene er sikre på at det finnes spor etter tidligere tider i jorda. Det er gårdsrommene som er interessant fordi der er det ikke gravd ut for hus og kjellere.
Ian W. Reed
– Det er mellom 1000 og 1500 kvadratmeter med intakt kulturlag på tomta, sier arkeolog Ian W. Reed i NIKU, Norsk Institutt for kulturminneforskning. – Vi er litt usikker på tykkelsen på kulturlagene, men de registreringene vi har tyder på at de er på mellom en og 1,8 meter. Men trolig er bare det halve fra Middelalderen. Det øvrige er fra nyere tid.
Myntskatt og bakerovner
Arkeologene støtter sine antagelser på tidligere funn. I 1987 fant man blant annet rester av bakerovner i nærheten av branntomta.. Det tyder på hvilke håndverksaktiviteter som ligger i området, mener arkeologene. Dessuten gjorde man et funn av en omfattende myntskatt under Posthuset i 1950. Funnstedet ligger bare 27 meter fra branntomta. Myntene er av sølv, og det betyr at samlingen var verdifull. Fagmiljøet er usikker på hvorfor myntene ble gravd ned så langt borte fra byens høystatusområde, som var ned mot elven. En spekulasjon går på at kongsgården, som man ennå ikke har funnet rester av, lå i denne delen av middelalderbyen, og at myntene var i kongens eie. – Dersom vi finner kongsgården, vil vi kunne si hvilken betydning myntskatten hadde, men foreløpig er det usikkert hvorfor myntene ble funnet i denne delen av byen, sier stipendiat og numismatiker Jon Anders Risvaag ved Vitenskapsmuseet.
Martinskirka
Arkeologene har også funnet rester etter en kirkegård under Posthuset. Dette tyder på at restene etter ei kirke ligger et sted i grunnen. Nå vet arkeologene at en av middelalderbyens tre hovedgater, Borkegaten, gikk rett gjennom branntomta. Vanligvis lå kirker i middelalderen ut mot gatene, og dette styrker kirketeorien: - Det kan være Martinskirka, sier Axel Christophersen og fortsetter; - St.Martin var skytshelgen for skjøgene, de fattige og for de vandrende. Når vi ser nedover i Europa, ser vi ofte at Martinskirken ligger ved inngangen til byen, altså i byens periferi. Og det passer veldig godt med det området vi snakker om.
1000m2 for hånd
Jens Rytter
Men det er ennå uklart om det blir utgraving. Riksantikvaren har satt foten ned for en fullstendig utgraving av tomta, men åpner for at man graver i gårdsrommene. – Dette kommer an på utbyggingsplanene, sier seniorkonsulent Jens Rytter ved Riksantikvaren. Dersom det blir utgraving, vil den foregå i sommer. Arbeidet blir da trolig ledet av Ian W. Reed i NIKU. - Det er litt avhengig av hvor mye vi får lov til å grave ut, men om vi skal grave ut 1000 kvadratmeter for hånd i en veldig begrenset tidsperiode, må vi regne med 30-35 mann i arbeid i hele sommer, sier Reed.