For ti millioner år siden kunne jorda med rette kalles apeplaneten. Apene var de mest intelligente vesenene på planeten og det fantes mer enn femti ulike arter som oppholdt seg i ulike strøk av jordkoden. I de tette jungelene i øst fantes de digre cevapithques, mens man øverst i tretoppene fant de små limnopithques.
Tre millioner år senere var apene på det nærmeste utryddet. I stedet var en annen skapning på veg til å bli den dominerende arten: Mennesket!
14/70
I mange år lette antropologer etter den første egenskapen som gjorde en ape i stand til å utvikle seg til menneske. Først trodde man at årsaken var størrelsen på hjernen. Mennesket har nemlig en hjernestørrelse som er mer enn tre ganger større enn for eksempel sjimpansen.
Meave Leakey
Teorien gikk ut på at en ape for sju millioner år siden måtte ha utviklet en litt større hjerne enn de andre apene. Gjennom millioner av år ville denne forskjellen i hjernestørrelse bli gradvis større. Til slutt ville denne intelligente apen ha utviklet seg til å bli et menneske.
Teorien ble støttet av et funn som den britiske antropologen Meave Leakey gjorde i Kenya for rundt 30 år siden. Fossilet, som fikk navnet 14/70, ble datert til å være 2,8 millioner år gammelt. Hjernestørrelsen var på 785 cm3. Antropologer mente nå at hjernestørrelse måtte være det første trinnet i menneskets utviklingsstige.
Don Johansen med Lucy
Lucy overrasker alle
I 1974 gjorde den amerikanske antropologen Don Johanson et funn som skulle overraske alle tilhengere av ”hjerneteorien”. Han fant et helt skjelett etter en skapning som han døpte Lucy. Lucy ble datert til å være 3,2 millioner år gammel, altså 400 000 år eldre enn 14/70. Problemet var imidlertid at Lucy ikke hadde noen stor hjerne, derimot en annen egenskap som er typisk for mennesket. Lucy hadde gått på to bein.
Teorien om at 14/70 var nedstammet fra Lucy ble avvist øyeblikkelig. Hjernen til 14/70 var dobbelt så stor som Lucys, og ingen trodde på at en hjerne kunne utvikle seg så enormt på bare 400 000 år. En ny datering av 14/70 viste imidlertid at fossilet var yngre enn tidligere antatt. 14/70 var knappe to millioner år gammel. Dermed var ”hjerneteorien” langt på veg forkastet. Det så nå ut til at tobentheten var det første tegnet på menneskelig utvikling.
Adaptive radiation
Problemet var imidlertid det som antropologene kaller ”adaptive radiation”, det vil si den tilpasningen som ulike dyrearter gjør i forhold til store endringer i miljøet. Gjennom å studere artenes ulike ”adaptive radiations” kan forskerne se hvordan enkelte dyrearter har utviklet og tilpasset seg et nytt miljø, mens andre har dødd ut. Kattearten har for eksempel som fellestrekk at de er jegere. Ut fra et felles opphav har det utviklet seg tigre, løver, katter og andre slektninger på deres utviklingstre. Ut fra denne teorien skulle det ha eksistert en rekke fossil fra tobeinte vesener som levde samtidig med Lucy. Men ingen hadde så langt funnet fossil som tydet på at Lucy hadde samtidige slektninger.
Jay Quade
Omveltning av miljøet
Samtidig med denne diskusjonen begynte geokjemikeren Jay Quade å analysere steinprøver fra slutten av apeperioden. Ved å se på hvilken type kalkspat som fantes i steinprøvene og isolere radioaktive isotoper fra de samme prøvene, kunne han si hvordan landskapet så ut for 8-10 millioner å siden. Quade konkluderte med at det hadde vært en stor miljømessig omveltning på kloden. Skogen ble erstattet av gressmark og sletter og denne omveltningen mestret ikke apene.De aller fleste døde ut.
Flatfjes
Dette fikk Meave Leakey til å starte en ny ekspedisjon i Kenya. Denne gangen ville de lete etter et fossil som var en samtidig med Lucy og som også gikk på to bein. Dersom de fant et slikt fossil, var det et tegn på at mennesket også var utsatt for ”adaptive radiation”. I februar i fjor fant de så en skalle som ble datert til å være 3,5 millioner år gammel, omtrent på alder med Lucy. Det som virkelig vakte oppsikt, var imidlertid oppdagelsen av at skallen hadde likhetstrekk med menneskeskallen. Mens Lucys hodeskalle hadde likhetstrekk med et apekranium, hadde den nye skallen et mye sterkere slektskap med mennesket. Dette fikk Meave Leakey til å hevde at Flatfjeset, eller Kenyantropus platyops som hun døpte det, var menneskets forfader.
Mange tobente aper
Ingen vet med sikkerhet om vi stammer fra Lucy eller Flatfjeset. Det som er sikkert, er at det for tre millioner år siden eksisterte dn rekke tobente aper side om side på kloden. Det er en besnærende tanke å se for seg alle disse utvikle seg fram til vårt tid. Men det skjedde altså ikke. Av en eller annen grunn forsvant alle disse tobente apene, så nær som en - den apen som skulle utvikle seg til å bli mennesket. Vi var med andre ord apen som var heldig!
Av Eiliv Flakne,
Schrödinger spesial torsdag 23. mai 2002