7500 år gamle keramikkrester som ble funnet i Kuyavia-regionen i Polen, ligner mistenkelig på moderne ostesiler.
Peter Bogucki, en arkeolog ved Princeton universitet, hadde allerede på 80-tallet en teori om at våre forfedre produserte ost i steinalderen, men det er først nå han og et team av arkeologer og forskere har klart å bevise det.
De utførte kjemiske analyser av ostesilene, som ligner moderne siler som brukes til å presse ostemasse gjennom, og fant bevarte rester av meieriprodukter.
Første bevis
En av forskerne, Richard Evershed, sier til Nature Journal, at dette resultatet er det første, og hittil eneste, beviset på at mennesker lagde ost allerede i den neolittiske tiden.
– Dette er en indikasjon på at mennesket begynte med sofistikert teknologi allerede da, og at forholdet til dyr endret seg fra kun jakt til noe annet, sier han.
Rester av melk har tidligere blitt funnet i området rundt Tyrkia (8000 år gammel) og Libya (7000 år gammel), men det har vært umulig å finne ut om melken ble brukt til osteproduksjon.
Det var rester av fettsyrer som stammer fra melk som nå ga ny kunnskap om steinalderen. Forskerne fant også lignende rester i helt tette potter fra samme område, noe som viser at de kan ha blitt brukt sammen med silene i produksjonen.
Viktig for landbruket
Å behandle melken og lage blant annet ost var svært viktig i det tidlige landbruket. De første bøndene unngikk at melken ble bedervet, og det var lettere å transportere den. Den ble også en mer salgbar vare.
– Før denne studien var vi ikke sikre på om kyr ble brukt til melkeproduksjon i det hele tatt, sier Milanie Salque, en doktorgradsstudent fra universitetet i Bristol som var med på studien.
Våre forfedres fordøyelsessystem var ikke utviklet til å takle melkesukker, laktose, like godt som vi er i dag. Fersk ost inneholder mye mindre laktose enn melk, så det var en god måte å få i seg melken på uten å bli syk.
– Det er lite steg, men det hjelper oss lære mer om overgangen fra menneskets nomadetilværelse, sier antropolog Heather Paxsons.
