SPACE-US-ISS-WATER
Foto: HO / Afp

Kappløp mot verdensrommet

Nå handler det ikke om USA, Sovjet og månen, men om Virgin Galactic, XCOR og hundrekilometergrensa. Skal vi snart komme i gang med romfartsturisme for alvor? Og hvem blir første nordmann?

I løpet av det siste tiåret har minst seks personer blitt lansert som kandidater til å kunne smykke seg med tittelen "første nordmann i verdensrommet":

«Første nordmann i verdensrommet» – VG om Eivind Almhjell i 2005.

«Vant romtur, venter ennå» – Aftenposten om Ole Jakob Malmo i 2005.

«Romeriking blir første nordmann i verdensrommet» – RB om Terje Olsen i 2009.

«Saltdaling kan bli første nordmann i verdensrommet» – NRK om Brage Johansen i 2011.

«Tale blir første romturist fra Norge» – Adresseavisen om Tale Sundlisæter i 2013.

«Veien til verdensrommet» – NRK om Sondre Jacobsen i forrige uke.

Foreløpig har ingen fra Norge kryssa 100 kilometer-grensa som skiller Jorda og dens atmosfære fra resten av universet. Skjer det snart? Og hvilket fartøy kommer førstemann til å sitte i?

Sju turister hittil

Den styrtrike amerikaneren Dennis Tito ble i april 2001 verdens aller første romturist da han tilbragte åtte dager i bane rundt Jorda på ISS.

Fortsatt har bare sju personer kjøpt seg verdensromtur, ingen har gjort det siden kanadiske Guy Laliberté dro opp i 2009. Og selv om disse sju definitivt kan betegnes som romturister kan vi ikke si at romturisme har blitt gjort særlig tilgjengelig, de har betalt mellom 20 og 40 millioner dollar for sine utenomjordiske utflukter, og i tillegg måttet gjennomføre et halvt års astronaututdannelse.

KAZAKHSTAN-SPACE-TITO-APPLE

Dennis Tito trygt tilbake på Jorda etter å ha fått æren av å bli historiens første romturist.

Foto: ALEXANDER NEMENOV / AFP

De sju romturistene – Dennis Tito, Mark Shuttleworth, Gregory Olsen, Anousheh Ansari, Charles Simonyi, Richard Garriott og Guy Laliberté – har alle vært i bane rundt Jorda. Det vi venter på nå er at såkalt sub-orbital spaceflight kommersialiseres, svippturer over Kármánlinja som er grensa for verdensrommet.

Det har virka som om dette har vært like rundt hjørnet i noen år, men nå kan det se ut som om vi faktisk nærmer oss, i hvert fall hvis vi skal tro de som jobber med å få det til å skje.

TANDBERG

Erik Tandberg synes det er vanskelig å spå når romfartturisme-gjennombruddet kommer, men tror ikke det er veldig lenge til.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Norsk romfarts grand old man, Erik Tandberg, tror heller ikke vi må vente særlig mange flere år.

– Det er flere aktører som virker å være i ferd med å få til noe nå, men det er umulig å si nøyaktig når de vil begynne å fly kommersielt, sier mannen som kommenterte månelandinga i 1969 til NRK.

Har venta i 14 år

Når de første romflyene begynner å frakte turister opp til noenoghundre kilometers høyde vil det sannsynligvis ikke ta veldig lang tid før vi får en nordmann i verdensrommet. Men hvem blir først?

I 2002 gikk realitykonkurransen Astronautene på TV2, vinneren skulle få verdensromtur med Space Adventure. Ole Jacob Malmo vant, men turen ble det ikke noe av.

– Det ble lagt på is, jeg avslutta kontrakten med TV2 og fikk penger i stedet, forteller han.

Malmo forklarer at han antok at det kom til å ta lang tid før en sånn reise kunne gjennomføres, en antagelse an fortsatt holder fast ved.

– Jeg tror det vil bli lenge til en slik reise er aktuell, årene går fort og ting tar tid. Men det betyr ikke at jeg tror toget har gått, jeg har fortsatt lyst på tur.

I 2005 vant Eivind Almhjell en konkurranse i regi av Nidar, premien var en tur til verdensrommet, også her var det Space Adventure som skulle stå for turen. Det er det eneste firmaet som faktisk har frakta turister til verdensrommet, men de har foreløpig bare tilbudt turer som koster et tresifra antall millioner kroner.

Selv om VG slo fast at den gang 23 år gamle Almhjell kom til å bli første nordmann i verdensrommet, har ikke så skjedd.

– Først ble jeg forespeila å dra i 2007 eller 2008, men jeg skjønte ganske fort at det ikke kom til å skje.

De første åra fikk han jevnlige oppdateringer fra Space Adventures, men nå er det tre-fire år siden sist han hørte noe.

– Hvis Space Adventures hiver seg på suborbital-programmet er det vel fortsatt en mulighet. Det er uansett ikke noe viktig poeng for meg å være første nordmann, jeg har bare lyst på tur. Og jo flere som kommer seg opp, jo større er sjansen for meg.

– Jeg kan fortsatt bli første nordmann i verdensrommet

Terje Olsen, kompis av Virgin-gründer Richard Branson, er nok den personen som flest ganger har blitt trukket fram som den heteste kandidaten til å bli første nordmann i verdensrommet.

Han har billett med Virgin Galactic, selskapet som sto bak romflyet SpaceShipTwo som kræsja under en testflyvning i 2014. Olsen mista ikke lysten på verdensromtur til tross for ulykken.

– Jeg hadde blitt med på neste flight helt klart. Jeg har ventet på disse romflyene i seks år, og ventet på å komme opp i verdensrommet siden jeg var seks, syv år, sa han til VG i 2014.

Erik Tandberg forteller at Virgin Galactic så ut til å lede kappløpet helt frem til ulykken.

De har måttet bygge en ny utgave, og den er snart ferdig. Men de må gjenoppta prøveprogrammet, og der er det en god del som gjenstår.

Brage Johansen

- Jeg blir veldig skuffa hvis jeg ikke kommer meg til verdensrommet i løpet av livet, på vegne av mange, sier Brage Johansen.

Foto: Jarle Aasland / Stavanger Aftenblad

I 2011 vant Brage Johansen tur til verdensrommet gjennom en konkurranse som gikk ut på å komme med forslag til hvordan vi skal klare å etablere oss på Mars. Han fikk penger til verdensromtur, men måtte sørge for resten sjøl.

– Lenge så jeg mot Virgin Galactic og hadde en dialog med dem, men etter kræsjen tror jeg det er mange år til de kan sende noen opp i rommet. Nå har jeg mest trua på Blue Origin.

Blue Origin er selskapet til Amazon-grunnlegger Jeff Bezos, og de har hatt flere suksessfulle testflyvninger det siste året. Romfartøyet New Shepard nådde i november 2015 verdensromhøyde under en ubemanna prøvetur, etterfulgt av ei vellykka landing.

Johansen tror det tar et par år før de kan begynne å fly kommersielt.

– Jeg kan fortsatt bli første nordmann i verdensrommet, men akkurat dét er ikke så veldig viktig, det som betyr noe er å komme seg opp. Den dagen jeg titter ned på Jorda fra verdensrommet har menneskeheten kommet langt.

Ingeniører uten deadline

De siste to tiåra har stadig flere private aktører kasta seg på romfartkarusellen. Tandberg tror kampen om å bli først ute med kommersialisering av romturisme hovedsakelig kommer til å stå mellom Virgin Galactic og XCOR.

XCOR-sjef Michiel Mol sier til NRK at ingeniørene jobber på spreng for å få Lynx-flyet klart så fort som mulig, men at sikkerhet uansett har førsteprioritet.

– Nå er vi i siste fase av arbeidet, og det er ikke lenge til XCOR Lynx Mark II står klart.

Det var nettopp XCOR Tale Sundlisæter vant verdensromtur med da hun i 2013 gikk seirende ut av en konkurranse som handla om å få flest mulig stemmer i sosiale medier.

– Det ble ikke noe av det, de greide ikke å utvikle teknologien i tide. Jeg skulle gjerne ha fått fly, men det ble ikke sånn, forteller 32-åringen som nå jobber med en doktorgrad om hvordan overvåkingsatellitteknologi har utvikla seg.

For noen uker siden var vi med Sondre Jacobsen til XCOR-hovedkvarteret i Mojave. Han har kjøpt Lynx-billett, og har sikra seg å få være blant de første hundre som skal opp når alt er klart.

– Det som er litt spesielt er at ingeniørene ikke har deadline. De bestemmer selv når flyet er klart, de vil jo for all del ikke ha ulykker på de første turene. Jeg håper å komme meg opp i løpet av neste år, sier Sondre.

Sondre Jacobsen

Sondre Jacobsen tror Virgin Galactic er mer opptatt av å komme først opp enn det XCOR er. Han legger ikke skjul på at også han er opptatt av å være først.

Foto: Erlend Lånke Solbu

Brian Binnie – astronaut, ingeniør og testpilot for XCOR – svarer, etter hvert og noe motvillig, på spørsmål om når han for første gang kan fly til verdensrommet med en turist i setet ved siden av:

– Hvis vi får de pengene vi trenger tror jeg alt kan være klart om et års tid.

På spørsmål om hva det betyr for XCOR å eventuelt være først ute, gir sjef Mol et standardsvar som ikke er i nærheten av å besvare spørsmålet. Vi kan nok uansett gå ut fra at hverken Virgin Galactic eller XCOR har noe imot å åpne ballet.

– Det er jo et kappløp, men noe helt annet enn månekappløpet. Dette er kjent teknologi og forholdsvis enkle greier. Men det er mye byråkrati, og aktørene vil svært nødig ha en alvorlig ulykke på en av de første ferdene, sier Tandberg.

Skriver vi samme sak igjen om fem år, bare med enda flere nordmenn som venter på en tur som aldri kommer? Kanskje, kanskje ikke. Det som er sikkert er uansett at vi er nærmere nå enn det vi var for fem år siden.

Dette er andre artikkel i en serie om romfartsturisme. Her kan du lese den første. Tredje artikkel kommer neste helg, da ser vi nærmere på teknologibiten.