Han deler prisen i nanovitenskap med Stefan W. Hell og John B. Pendry. De tre har ifølge juryen knust etablerte sannheter om hvilke begrensninger som gjelder for optiske mikroskoper og bildetaking.
Nanorør
Nordmannen har tilbrakt mesteparten av sin karriere i utlandet. De siste 15 årene i Frankrike. I 1992 var Thomas W. Ebbesen med og revolusjonerte framstillingen av karbon-nanorør i stor skala.
- LES OGSÅ:
Men Kavliprisen får han for oppdagelsen i 1998 av at det er mulig for lys å trenge gjennom hull i tynn metallfilm som er mindre enn en 100-del av et hårstrå i diameter. At lys kan trenge gjennom disse nanohullene brøt med forestillingen om at lysintensiteten vil avta dramatisk i så små hull.
– Det er veldig utfordrende å se nanoskalastrukturer med vanlig lys. Ebbesens forskning bidrar til å kunne seg ting ned på nanoskalanivå på en tydeligere måte, sier leder for Kavlipriskomiteen i nanovitenskap, Arne Brataas, til NTB.
– Betydning for flere grener
Braatas mener forskningen er av betydning for flere vitenskapsgrener.
– Den er viktig for fysikk, kjemi og biologi fordi den gir en dypere forståelse av hva som skjer når nye typer materialer lages og i forståelsen av observerte fenomener, sier Brataas.
På spørsmål om prisen vil ha noe å si for Norge spesielt peker Brataas på at Ebbesen ikke er tilknyttet et norsk universitet, men holder til i Strasbourg.
– Vi har ikke valgt han ut fordi han er nordmann, men fordi han er blant de beste innen natovitenskap. Han har gjort hele sin vitenskapelige karriere i utlandet, sier Brataas.
Vide framskritt
Hver av de tre prisvinnerne i nanovitenskap har ifølge juryen økt vår mulighet til å se nanostrukturer i vanlig lys. Dette åpner for framskritt i vid forstand innenfor nanovitenskapen, men også på fagfelt som fysikk, kjemi, biologi og biomedisin. Stefan Hell berømmes blant annet for å ha laget en modell «den perfekte linse» av materialer som ikke finnes i naturen.
Utdeles til høsten
Nominasjonene ble offentliggjort torsdag. Til sammen ni forskere får i år prisen som deles ut i tre fagfelt. Kavliprisen deles ut hvert andre år, og i år for fjerde gang av kong Harald under en tilstelning i Oslo 9. september. Vertskap for seremonien er skuespillerne Alan Alda og Haddy N'je.
Ny forståelse
Kavliprisen i astrofysikk deles mellom Alan H. Guth, Andrei D. Linde og Aleksej A. Starobinskij for å ha løst viktige utfordringer i Big Bang-teorien. De har revolusjonert teorien om kosmisk inflasjon. Dette er den eksepsjonelle utvidelsen da universet i løpet av noen brøkdeler av et sekund ekspanderte fra størrelsen til et proton til å være på størrelse med en grapefrukt.
Forskningen til de tre astrofysikerne har revolusjonert vår tenkning om universet, mener juryen.
Hukommelse
Brenda Miller, Johnny O'Keefe, og Marcus E. Raichle deler prisen i nevrovitenskap for sin forskning på hukommelse. De har funnet hvilke områder i hjernen som bidrar til å huske og hvilke roller ulike spesialiserte nerveceller spiller i hukommelse.