Her ble Homo floresiensis funnet. Foto: Annamaria Talas.
Nyheten freste verden rundt da arkeologene fant skjelettet av en ukjent menneskeart i høst. Homo floresiensis var bare en meter høy og levde for 18 000 år siden. De kan ha dødd ut etter et stort vulkanutbrudd på Flores for 12 000 år siden. Likevel er det så nært i tid at moderne mennesker for lengst hadde kommet fra Afrika til de Indonesiske øyene. Derfor er det stor sansynlighet for at vi, Homo sapiens sapiens, har støtt på de forhistoriske små menneskeskikkelsene. Evolusjonen skapte en eventyraktig Floresøy, der store dyr ble små og små dyr ble store. ”Hobbitene” jaktet på miniatyr-elefanter og sloss mot kjempeøgler. Rottene vokste til kaninstørrelse. I dag er det bare varanen, verdens største og giftigste øgle, som kryper i sivet. Eller?
Kan fortsatt eksistere
Robert Bert Roberts leter videre etter Homo floresi-ensis. Foto: Annamaria Talas
Arkeolog Richard Bert Roberts vil gjerne lete videre, etter å ha hørt landsbyfolk forteller legendene sine: For bare 200 år siden skal små skikkelser ha levd i hulene på Flores. De lignet tegningen arkeologene har laget, hadde fram-skutte øyenbryn og store mager. De pleide å komme til landsbyen for å få mat av menneskene der, og ble kalt ”lille sultne bestemor”. Visstnok skal de en dag ha forsvunnet lenger vestover på øya – over vulkanen – og siden har ingen sett dem.
Hjernen krympet til appelsin
Sammenlignet med neandertalerne er Homo floresiensis en enda fjernere slekning av oss. Den tilhører rett og slett en annen art som har utviklet seg fra våre aller tidligste stamfedre – Homo erectus. Homo erectus var den første oppreiste menneskearten som vandret ut fra Afrika for 200.000 år siden.
Artikkelforfatteren og paleonto-log Jørn Hurum med modeller av menneskehjerne og "hobbit"-hjerne. Foto: NRK
Trekkene til den nye lille arten ligner Homo erectus, men målene er forbløffende. Gjennom hundretusener av år har miljøet på en isolert øy fått arten til å krympe. Hjernen er forminsket til en tredel av vår hjerne, og er på størrelse med en sjimpanse-hjerne eller en appelsin. Likevel har de klart å lage sofistikerte redskaper som arkeologene har funnet i hulen der skjelettene lå. Dette åpner opp for helt ny forskning på hjernen. Hvordan må den være konstruert for å fungere?
- Det er kanskje ikke størrelsen det kommer an på, men strukturen, foreslår den norske paleontologen Jørn Hurum.
Sendt i Schrödingers Katt torsdag 25. november 2004.