Teaterpremiere for Russlands største kulturroman

Slik står legen Mikhail Bulgakov for ettertiden som den kanskje mest kjente forfatter, som skrev for «skrivebordsskuffen» under sovjetsensuren.

Romanen hans var et kraftig oppgjør med ateismen som fordrev russisk ortodoksi, og stikkordet var «den urene kraft» som inntok samfunnet.

Fordi boken ble holdt unna publikum i samfulle 32 år, er den i dag den største kultroman i Russland.

Premiere på lørdag

Lørdag var det premiere på Moskvas Kunsterteater ved boulevarden i Moskva.

Dette teateret etablerte Sergej Stanislavskij for Anton Tsjekhov, som er den største litterære bærer av moral sammen med Leo Tolstoj i russisk litteratur.

Mikhail Bulgakov var husforfatter på Moskva Kunstnerteater. Men det var bare hans stykke fra Kiev, «Familien Turbins dager», som ble oppført i sovjettiden på Moskva Kunstnerteater, «for i det stykket vant bolsjevikene», sier omviseren på Stanislavskijmuseet til NRK.

Berømt i hele Sovjetunionen

«Familien Turbins dager» gjorde Andrejev-bakken i Kiev, der handlingen i stykket utspant seg, berømt over hele sovjetsamfunnet. Bolsjevikene vant sannelig ikke i «Mesteren og Margarita».

Handlingen begynner en lummer og varm sommerkveld ved Patriarkdammen i Moskva.

Professor Berlioz og poeten Besdomnyj («den hjemløse») diskuterer det store spørsmål om hva som fins. En fremmed blander seg inn, den mystiske Voland som er spesialist i svart magi.

Han slår fast at både Gud og Djevel fins, spår professor Berlioz snarlige død ved at han får hodet skåret av, og så kommer trikken …

Mesteren er en forfatter som har skrevet en roman om Pontius Pilatus, og Margarita er kjæresten.

Bulgakov provoserte nok kommunistene ved å bruke navnet mesteren, bibelens uttrykk for Jesus.

Mesteren havner på galehus etter å ha prøvd å få utgitt sin bok, og herjes med av psykiatriprofessor Stravinskij.

I den mangefasetterte, omfangsrike romanen er dramaet fra Golgata vevd sammen med Moskva og sovjetsamfunnet på 1930-tallet.

Blandingen av de dramaturgiske ingredienser ble tolket av sovjetsensuren som hard kritikk av undertrykkelsen som sovjetregimet sto for.

– Skuespillere, ikke kulisser

– Jeg liker ikke kulisser på scenen, jeg liker skuespillere på scenen!, sier regissøren Jurij Beljakovitsj til NRK.

Og lørdag hang bare et titalls, enorme aluminiumsplater på den enorme scenen ved Moskvas kunstnerteater.

Det var eneste sceneeffekt ved siden av store mengder røyk ispedd sigarettduft, som gjennom hele stykkets 3 timer og 40 minutter ga en utrolig og virkningsfull effekt.

Drev undergrunnsteater

Beljakovitsj er sjef for Stalinslavskijteateret i Moskva. Men han satte opp mesteren og Margarita på Moskvas Kunstnerteater.

Tidligere drev han undergrunnsteateret «Sørvest-Moskva», fikk det stengt i 1983 for sin oppføring av Jevgennij Schwarts «Dragen» – også et rasende oppgjør med stalinismen.

Det ble en sterk premiere for Jurij Beljakovitsj etter publikumsreaksjonene å dømme på Moskvas Kunstnerteater lørdag. Men teaterkritikerne i Moskva er mer blandet.

Uansett er Mikhail Bukgakovs mektig populær i Russland. Nylig viste TV-kanalen Rossija hans roman «Den hvite garde» som TV-serie.

Når det skrives mye om demokrati og frihet i Russland, skal det understrekes hvor tolerert og æret Mikhail Bulgakov er i dagens samfunn, denne svært fortiede dikter fra den mørkeste perioden av sovjetdiktaturets dager!

Nestor i sovjetrussisk teater mistet faktisk statsborgerskapet sitt etter at han satte opp «Mesteren og Margarita» på Taganka-teateret i 1981.

Fratatt statsborgerskapet

Jurij Ljubimov (94) sier til NRK, at han var på gjesteoppdrag i England, da Leonid Bresjnevs representanter kom til ham i Londonteateret.

Først prøvde de å overtale ham til å gjøre avbikt, men da han nektet ble han fratatt sitt sovjetiske statsborgerskap.

Men Jurij Ljubimov ble en feiret regissør i vest med kritikerprisen både i Storbritannia og Italia etter at han «ikke ble profet i eget land» med Mesteren og Margarita.

Det var først Mikhail Gorbatsjov som slapp teaterlegenden Jurij Ljubimov hjem igjen, et par år etter at Mikhail Gorbatsjov kom til makten i 1985. I dag har de to en god tone.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Forandringer til frihetens beste

Hva var det ved Ljubimovs oppsetning av dette mest kontroversielle teaterstykket fra sovjettiden, som fikk Gorbatsjovs forgjengere til å gå fra konseptene?

I Jurij Ljubimovs oppsetning startet stykket som jeg så i 1981, med at «Mesteren» sukker i sin tårncelle på galehuset med utsikt over kvelds-Moskva:

«Herregud så mange mennesker som dør i denne byen i natt!».

Så gikk «Mesteren» i svart, mens en forteller med ekkoeffekt på mikrofonen og sølvspotlight kom ut av mørket, skritt mot publikum og sa med drivende stemme: «Kamerater borgere – bruk fantasien, for Guds skyld bruk fantasien!»

Jurij Ljubimovs oppsetting av «Mesteren og Margarita» var en brannfakkel mot de sovjetiske myndigheters misbruk av psykiatri mot dissidentene som pågikk under 1970-tallet og frem til Mikhail Gorbatsjov fordrev de mørke krefter fra Kreml.

At Mikhail Bulgakov spilles så prominent som nå i Russland, viser hvor store forandringer til frihetens beste som tross alt inntraff fra og med Mikhail Gorbatsjov og frem til denne dag i russisk kulturliv.

• Les også: Russland, makten og ordet