Hopp til innhold

– Vi er ikke negative til noe FN mener er viktig

Påtroppende statsminister, Erna Solberg (H), sier hun fikk vite om forespørselen om å destruere kjemiske våpen på norsk jord fredag kveld, og mener det er for kort tid til å ha oversikt over hva det innebærer.

Siv Jensen og Erna Solberg

– FOR TIDLIG: – Vi har ikke oversikt over dette nå. Av og til så stiller dere spørsmål til oss som om vi faktisk hadde tiltrådt, vi har ikke det, konkluderte påtroppende regjeringsmakker, Siv Jensen på pressekonferansen.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) bekrefter overfor NRK at det er en konkret dialog med andre land om Norge skal ta imot og destruere kjemiske våpen fra Syria.

Statsminister Jens Stoltenberg

HAR VARSLET: Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) bekrefter at det er en konkret dialog med andre land om Norge skal ta imot og destruere kjemiske våpen fra Syria.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

– Vi snakker med flere land om Norge kan bidra, og så er ingen beslutninger tatt fordi det er fortsatt åpent om, og i tilfelle hvordan, Norge kan bidra, sier han.

Ifølge Stoltenberg er det viktigste at våpnene faktisk blir ødelagt, og at noen tar ansvar for å gjøre det.

– Om Norge skal bidra med eksperter eller annen kompetanse i eller utenfor landets grenser, er for tidlig å si noe konkret om, simpelthen fordi vi ikke har kommet så langt i den dialogen.

Ifølge Stoltenberg varslet han den påtroppende regjeringen og statsministeren om forespørselen da han fikk vite om den.

– Vi sitter her innelåst

Ute på Sundvollen lørdag fikk regjeringsforhandlerne Solberg og Siv Jensen (Frp) spørsmål om hva de synes om forespørselen fra blant annet FN.

– Det er viktig at hele det internasjonale samfunnet tar på seg ansvar for å følge oppå FNs vedtak om å destruere disse våpnene, men vi har ikke hatt muligheten til å ta stilling til om dette er noe Norge bør gjøre eller har kompetanse til å gjennomføre, svarer Solberg.

Solberg sier hun fikk vite om forslaget fredag kveld.

– Vi er ikke i utgangspunktet negativt innstilt til noe som FN mener er viktig, la hun til.

– Det jeg har hørt er at vi sannsynligvis har kompetansen, men vi sitter her innelåst, og har derfor ikke fått gjort det arbeidet som må til for å sjekke det ut.

– Vi har ikke oversikt over dette nå. Av og til så stiller dere spørsmål til oss som om vi faktisk hadde tiltrådt. Vi har ikke det, konkluderte påtroppende regjeringsmakker, Siv Jensen på pressekonferansen.

Søreide: – Komplisert sak

Ine Eriksen Søreide (H), som kan bli Norges nye utenriksminister, sier den nye regjeringa må vurdere både hva Norge kan bidra med, og risikoen av å bidra, før de takker ja eller nei til oppdraget å destruere Syrias kjemiske våpen.

Ifølge Søreide har forespørselen gått til mange land som en direkte oppfølgning av Sikkerhetsrådets vedtak om at kjemiske våpen i Syria skal destrueres.

NRK vet at Norge i tillegg har fått en konkret forespørsel fra USA og Russland om å destruere de kjemiske våpnene i Norge.

Ine Eriksen Søreide

Tidligere leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Ine M. Eriksen Søreide (H), sier dette er en beslutning den påtroppende regjeringa får på sitt bord. Søreide skal selv være en aktuell kandidat for den nye utenriksministerposten.

Foto: Scanpix

– Dette er noe den nye regjeringa får på sitt bord, og dermed må ta stilling til når den tid kommer, sier hun til NRK.

Søreide er en av kandidatene som det spekuleres på om kan bli Norges nye utenriksminister, og dermed en av dem som kan avgjøre Norges bidrag.

– Ser du noen betenkeligheter ved en slik forespørsel?

– Det er i alle tilfeller en komplisert sak, og det er en stor helhet hvor man må vurdere både hva Norge kan bidra med, risiko, hva andre land i så fall skal bidra med sammen med Norge, og den helheten sitter jo ingen med nå, annet enn at man har begynt å jobbe med å skaffe seg oversikt, sier hun.

Ønsker ikke å spekulere

Ifølge Søreide er hvordan, og på hvilken måte, Norge eventuelt kan bidra på, ett av de sentrale spørsmålene.

– Det er jo ett av de temaene som nå må kartlegges fordi det er jo spesielle komponenter som skal destrueres, og det er også spesielle kapasiteter som trengs for å kunne destruere, og det sitter ikke vi med oversikt over nå.

– Hvorfor tror du Norge spesifikt er bedt om å bidra?

– Det er mange land som er spurt om å bidra, og mange land kommer nok også til å bidra, og jeg vil ikke spekulere på hvorfor Norge, i likhet med andre land, er bedt om å bidra spesifikt.

– Ifølge våpeneksperter er det risikofylt å skulle frakte kjemiske våpen over lange avstander og til Norge. Hva er din kommentar til det?

– Det er jo ett av de teamene som må diskuteres når regjeringa skal fatte beslutning om det, men det er klart at kjemiske våpen er farlige i seg selv, og det er jo også grunn til at de skal destrueres, og da må man sørge for at det skjer på en forsvarlig og trygg måte.

UD bekrefter

Også kommunikasjonssjef Ragnhild Imerslund i Utenriksdepartementet sier at det foregår en dialog om hvordan Norge kan bidra i destruksjonen av Syrias kjemiske våpen.

– Det jeg kan bekrefte er at vi er i dialog med flere medlemsland om hvordan vi kan bistå beslutningen fra OPCW og resolusjonen fra FNs sikkerhetsråd, sier Imerslund til NRK.

Hun vil ikke bekrefte NRKs opplysninger om at Norge er bedt om å ta imot kjemiske våpen for å ødelegge dem i Norge.

– Vi ønsker ikke nå å gå inn å på det konkrete innholdet i disse samtalene. FNs medlemsland er oppfordret til å bistå, sier Imerslund.

Oberst Gjermund Eide

I GANG: Brigader Gjermund Eide bekrefter at Forsvaret er i gang med å vurdere hva slags kompetanse og materiell de har som eventuelt kan brukes til å ødelegge Syrias kjemiske våpen.

Foto: HOVTUN, LARS MAGNE / Scanpix

Forsvaret vurderer hva de kan bidra med

– Vi kartlegger nå hvilken kompetanse og materiell kapasitet vi har til å bidra og eventuelt løse dette oppdraget, bekrefter brigader og pressetalsmann Gjermund Eide i Forsvaret til NRK.

Han sier det er for tidlig til å gå detaljert inn på hvordan Norge eventuelt kan bidra.

– Vi driver den kartlegginga nå, og vil kunne gi et svar til Forsvarsdepartementet i løpet av forholdsvis kort tid

– Hvor risikabelt er dette?

– Kjemiske stridsmidler er jo i utgangspunktet et stridsmiddel, og derfor risikabelt, svarer Eide.

– Vi kommer til å bidra så langt vi kan til å gjøre en eventuell transport og destruksjon av dette materialet så sikkert som mulig. Vi er opptatt av sikkerheten til vårt personell, og de som eventuelt skal være med på dette, men jeg har ikke noe konkret svar på hvor risikabelt dette oppdraget kan være, legger han til.

SISTE NYTT

Siste nytt