Det er ledelsen i statskringkasteren SABC som har talt. Den er lei av elendighetsbeskrivelsen av eget fedreland som aviser og særlig fjernsyn står for.
Journalistene frykter de vil bli propagandister for regjeringen etter den nye beslultningen om «solskinnsnyhetene».
Mediaorganisasjoner sier det strider mot all journalistisk tenkning, mens mange lesere, lyttere og seere spør likevel: Hvorfor er det så mye som går galt hele tiden? Er det noe vi ikke får vite?
Den fungerende kringkastingssjef Hlaudi Motsoeneng avviser all kritikk. Han mener at nyheter om det som går bra vil gjøre godt for nasjonen.
Det er de positive nyheter som bygger Sør-Afrika. Han vil ta et oppgjør med det han kaller «kynisk journalistikk».
En talsmann for ANC, Jackson Mthembu, er veldig fornøyd med de nye takter, og mener det er helt nødvendig: «Historien om Det nye Sør-Afrika er ennå ikke fortalt».
- Les også:
Artikkelen fortsetter under bildet.
De hvites TV-stasjon
Det sør-afrikanske kringkastingsselskapet SABC er en mastodont som trofast tjente apartheidsregimets interesser. Det var tette bånd til regjeringen i Pretoria.
Statsministeren, og siden presidenten, kunne nærmest bestille tid, og de ble aldri forstyrret av kritiske reportasjer om politiet, forsvaret, de hvites privilegier og regimets vanstyre.
Kamper i gatene mellom svart ungdom og hvitt politi ble framstilt som en ordensoppgave mot ustyrlige og kriminelle tenåringer. Andre opposisjonelle var "terrorister".
Da frigjøringsbevegelsen ANC ble et parti og inntok regjeringskontorene, inntok de samtidig SABC.
Siden har regjeringspartiet vært sikret god dekning, og dokumentarer om presient Jacob Zumas korrupsjonsaffærer har vært stanset i siste liten.
Beskjeden om å produsere positive nyheter kom derfor ikke som noen overraskelse, og den er mottatt med usedvanlig stor motvilje. Journalistene synes det er flaut.
Patriot-nytt
Men flere stasjoner holder seg med det de selv kaller «egentlige nyheter». Nylig åpnet den søkkrike indiske Guptafamilien sin egen fjernsynsstasjon i Sør-Afrika med det kryptiske navnet ANN7.
Familien er allerede skandalisert for sine overdådige vaner og selskaper, og misbruk av politiske kontakter.
Deres fjernsynskanal sender bare positive nyheter om regjeringen. Jacob Zuma kommer godt ut av alle reportasjer som lages.
Selv sier kanalens ledelse at den vil vise et Sør-Afrika som er sant og dagligdags. «Vi vil vise et annet bilde enn de andre», sier en av ankermennene på kanalen. «Vi vil skape patriotisme.»
Til nå har selskapets søkkrike eiere og forretningsmenn fått den adgang de trenger til makten.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ingen gravende journalistikk
SABCs kringkastingssjef Motsoeneng har forsøkt å forklare journalistene hva han mener med solskinnsnyheter, og det har ikke gjort saken bedre.
De har spurt hvordan han for eksempel vil dekke skandalene rundt president Zumas private palass «Nkandla» i Kwa-Zulu Natal.
Presidenten er mistenkt for å ha brukt flere hundre millioner av offentlige midler til å bygge en hel privat landsby rundt palasset.
Sjefen sier at hans linje er å «dekke fakta», ikke all halloien rundt. «Dersom det pågår offentlige undersøkelser, skal statskringkastingen vente til resultatet foreligger, og publisere det».
Det blir altså ingen undersøkende journalistikk og pågående reportasjer. Han vil, i praksis, offentliggjøre det regjeringen beslutter skal offentliggjøres.
Godt nytt, for hvem?
Vaktbikkja Media Monitoring Africa (MMA) ber nå styret i SABC om å gripe inn.
Denne 70/30 solskinnsjournalistikken er i strid med institusjonens formålsparagraf, og strider dessuten imot journalistikkens natur.
Hva og hvem skaper en «positiv» eller «negativ» nyhet? spør Thandi Smith i MMA, «negativ» for hvem?
Journalistikkens vesen er å fortelle sannheten så komplett som mulig, være uavhengig, unngå å skade noen og være pålitelig. Det er viktigere å være rettferdig enn å være positiv eller negativ.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Må nyheter være elendige?
Forslaget om solskinnsnyheter har likevel etterlatt en selvransakelse blant erfarne redaktører og samfunnsanalytikere. Hva slags bilde tegner mediene av Sør-Afrika?
Gjennom internasjonale nyhetsbyråer har verden det siste året fått vite at Nelson Mandela er døende, demonstrerende gruvearbeidere er blitt massakrert i Marikana, presidenten er korrupt og bruker statens penger til å bygge et privat palass.
Få fikk vite at det bygges fem hundre nye boliger hver dag, barn får lunsj på skolene, småbarn får fritt helsetilbud, alle har fått elektrisitet og flere svarte enn noen gang studerer ved universitetene.
Sør-Afrika rammes av den såkalte «afropessimismen», og intet kontinent er blitt utsatt for mer elendighetsjournalistikk enn dette kontinent.
Journalister var derfor de siste til å oppdage at Afrika har en økonomisk vekst på mer enn fem prosent, langt over vestlige land.
Barndomsdødeligheten har aldri vært lavere, det er få kriger igjen. Og sulten er avskaffet i Etiopia, et land der fattigdommen samtidig er halvert på tjue år.
- Les også:
Mediers dekning av Afrika begrenser seg til konfliktpunktene: Somalia, Kongo, Nigeria, Mali og når det blir skikkelig tørt: Niger. Afrika, slik hun er, finner du ikke verken i afrikanske eller vestlige medier.
Er det noe feil med definisjonen av hva en nyhet er?