Hopp til innhold

– Situasjonen er så mye verre enn jeg trodde

– Jeg blir sjokkert over alt det vonde her. Byer som ligger under vann, lukten av et ødelagt sanitærsystem og hjemløse barn i militærbaser er noe jeg kan nevne fra flomkatastrofen på Balkan, sier Hanne Bjugstad fra sitt feltarbeid i Bosnia.

Minst 50 mennesker har mistet livet i flommen på Balkan som herjet forrige uke. Den verste flommen på over 120 år i regionen rammet Bosnia-Hercegovina, Serbia og Kroatia. Mange byer og landsbyer er totalt ødelagt i Bosnia og Serbia, og et stort opprydningsarbeid foregår i disse landene.

Redd Barna er på bakken i begge land, og har bidratt gjennom sitt katastrofefond. Webredaktør i hjelpeorganisasjonen, Hanne Bjugstad, har vært på feltarbeid i Bosnia siden søndag og har besøkt evakueringssentre i byene Zenica, Orasje, Brcko og Bijeljina. Hun er sjokkert over ødeleggelsene.

– Situasjonen er så mye verre enn jeg trodde. Mange mennesker har mistet hjemmene sine og alt de eide. Fortvilelsen er stor, og folk lurer på om de får noe tilbake. Jeg blir sjokkert over alt det vonde her. Byer som ligger under vann, lukten av et ødelagt sanitærsystem og hjemløse barn i militærbaser er noe jeg kan nevne herfra, sier Bjugstad til NRK.

Hanne Bjugstad i Tolisa som er totalt oversvømt

Bjugstad forteller at ødeleggelsene er enorme og at tusenvis av barn har måttet søke tilflukt fra ødelagte hjem etter flommen. Her befinner hun seg ved tettstedet Tolisa nordøst i Bosnia.

Foto: Redd Barna

– Folk lever med landminer helt oppi pannebrasken

Mange hjem er blitt ødelagt og store jordbruksarealer ligger under vann. Millioner av mennesker er påvirket og over 100.000 mennesker er fremdeles evakuert i landene Bosnia, Serbia og Kroatia.

Redd Barna gir livreddende hjelp i form av redningspakker, bistår i evakueringen av tusenvis av barn og familier og kartlegger hvordan organisasjonen kan bidra utover nødhjelpen.

Bjugstad forteller at flommene har vasket vekk elvebredder og utløst jordras som igjen har gravd opp advarselskilt ved minefelt, og i mange tilfeller eksplosivene selv. Den ene gangen tenkte hun ikke på denne faren og løp opp mot et totalskadd hus etter et jordras.

– Vi befant oss i en kupert dalside i et grenseområde på vei tilbake til Sarajevo. Jeg ville ta bilde av huset og løp opp mot det, men fikk heldigvis streng beskjed av en lokal organisasjonsarbeider om å stanse. Det kunne være et minefelt der. Folk lever med landminer helt oppi pannebrasken her. Den frykten kjenner de enda mer nå, sier hun.

Bilder fra aktivitetene på basen

Her er noen av barna som får hjelp inne på militærleiren i Zenica nord for Sarajevo.

Foto: Hanne Bjugstad / Redd Barna

Katastrofen har gått inn i en ny fase

Strømbrudd, urent drikkevann og stor smittefare er blant problemene flommen skaper. Katastrofen har gått inn i en ny fase. Først dreide det seg om å berge liv. Nå trekker vannet seg tilbake og ødeleggelsene kommer for en dag.

Militære styrker i Bosnia har deltatt i evakueringen av mange familier. Bjugstad forteller at tusenvis av barn har måttet søke tilflukt fra ødelagte hjem etter flommen. Informasjonsmedarbeideren har skrevet en artikkel for hjelpeorganisasjonen fra en militærbase i Zenica nord for Sarajevo.

Over 130 barn har søkt tilflukt her etter at flommen knuste deres hus. Her bor det åtte til elleve mennesker på hvert rom – med det lille de har greid å ta med seg.

– Man kan ikke klappe barna på skuldra og si «alt skal bli bra»

Mens militæret sørger for mat og senger, får barna psykososial hjelp av Redd Barna og en lokal organisasjon kalt «Our children» for å komme seg igjennom de store påkjenningene, skriver hun.

– Vi har ikke snakket med barna om flommen ennå. Nå gir vi dem litt fri. Man kan ikke klappe barna på skuldra og si «alt skal bli bra», for det blir det jo ikke. Så mange av dem har mistet alt de eide, har Ira Rakovic (27), som jobber som psykolog på basen, fortalt overfor Bjugstad.

23. mai etablerte hjelpeorganisasjonen et barnevennlig område på basen, der Rakovic og hennes kollegaer jobber.

– Vi er en gruppe på syv frivillige og arrangerer gruppearbeider der barna kan synge, danse, lære og spille ut det de har opplevd. Det er viktig, fordi barna har hatt opplevelser som kan gi dem traumer senere. Vi jobber for at disse traumene ikke skal bli større i framtiden, forteller hun.

Serbia flom

Slik så flommens ødeleggelser ut i den bosniske byen Orasje fra lufta de første dagene. Bosnia-Hercegovinas utenriksminister sammenligner ødeleggelsene med de etter krigen på 90-tallet.

Foto: DADO RUVIC / Reuters

Et hardt slag for allerede skjøre økonomier

Vannstanden sank i slutten av forrige uke og noen av de evakuerte flomofrene fikk reise hjem. De som fikk vende hjem, ble møtt av øde områder og en ulidelig stank. Store jordbruksområder er ødelagt og dekket av gjørmevann.

Bjugstad sier at mange i Bosnia har lite tillit til myndighetene og er oppgitte over at hjelpen ikke når fort nok fram. Hun er imidlertid imponert over samholdet og solidariteten som har blitt styrket i regionen etter flomkatastrofen.

– Folk støtter hverandre og jobber på tvers av de inndelte grensene. Alle prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, sier hun.

Bare i Serbia er 3500 kilometer vei ødelagt. Myndighetene i landet anslår at det vil koste rundt åtte milliarder norske kroner å gjenoppbygge den ødelagte infrastrukturen.

Gjenoppbyggingen etter flommen på Balkan vil koste flere milliarder kroner. Det er et hardt slag for allerede skjøre økonomier.

Serbia og Bosnia er hardt rammet av flom

Det er spesielt regionen rundt byen Obrenovac i Serbia som har vært hardt rammet av det kraftige regnværet. På én dag regnet det like mye som det vanligvis gjør på fire måneder.

Foto: ALEXA STANKOVIC / Afp

SISTE NYTT

Siste nytt