COLOMBIA - De savnede - 'De savnede' kalles gislene FARC-geriljaen holder. De pårørende, som her demonstrerer i Bogota, vet aldri om de fortsatt er i live. - Foto: LUIS ACOSTA / Afp

'De savnede' kalles gislene FARC-geriljaen holder. De pårørende, som her demonstrerer i Bogota, vet aldri om de fortsatt er i live.

Foto: LUIS ACOSTA / Afp

Journalist bortført i Colombia

En fransk journalist er bortført i Colombia, etter at en militærpatrulje han fulgte, havnet i kamp med FARC-geriljaen. Fire soldater ble drept.Fortsatt har FARC-geriljaen trolig over 400 gisler.

– TV-journalisten fulgte soldater som driver med narkotikabekjempelse da de kom under angrep, sier en talsmann for Frankrikes ambassade i Colombia.

Fire ble drept i angrepet. Til sammen fem er savnet. Regjeringsstyrkene har satt i gang en større leteoperasjon etter de fem sør i Colombia.

Kjempet siden 1964

FARC-geriljaen erklærte i fjor at de har sluttet å ta sivile gisler for å tjene penger, noe de har drevet med i årevis. Men de har ikke lovet å stanse bortføringer generelt. Pengeutpressing ved hjelp av gisseltaking har finansiert geriljaens kamp i mange år.

Den ytterliggående venstreorienterte FARC-geriljaen har kriget mot Colombias regjering siden 1964. Geriljaen skal ha rundt 9000 soldater i et stort jungel- og fjellområde.

Selv om geriljaen har sagt seg villig til å forhandle med regjeringen, sa geriljaens leder Timoleon Jimenez tidligere denne måneden at det ikke innebærer at geriljaen vil overgi seg.

Kløft mellom fattig og rik

Den store kløften mellom rike og fattige i landet må være et tema i forhandlingene, krever geriljaen, som løslot 10 politifolk og soldater som har vært holdt som gisler, tidligere i april. Det er store sosiale forskjeller i det latinamerikanske landet.

Det er anslått at FARC fortsatt holder mer enn 400 sivile gisler fanget. Geriljaen sier at tallet er altfor høyt.

FNs sikkerhetsråd slo i 2006 fast at journalister skal ha rett til å være til stede i konflikt- og krigsområder for at verden skal ha mulighet til å vite hva som skjer, og at de derfor har krav på spesiell beskyttelse.

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.