COLOMBIA - De savnede - 'De savnede' kalles gislene FARC-geriljaen holder. De pårørende, som her demonstrerer i Bogota, vet aldri om de fortsatt er i live. - Foto: LUIS ACOSTA / Afp

'De savnede' kalles gislene FARC-geriljaen holder. De pårørende, som her demonstrerer i Bogota, vet aldri om de fortsatt er i live.

Foto: LUIS ACOSTA / Afp

Journalist bortført i Colombia

En fransk journalist er bortført i Colombia, etter at en militærpatrulje han fulgte, havnet i kamp med FARC-geriljaen. Fire soldater ble drept.Fortsatt har FARC-geriljaen trolig over 400 gisler.

– TV-journalisten fulgte soldater som driver med narkotikabekjempelse da de kom under angrep, sier en talsmann for Frankrikes ambassade i Colombia.

Fire ble drept i angrepet. Til sammen fem er savnet. Regjeringsstyrkene har satt i gang en større leteoperasjon etter de fem sør i Colombia.

Kjempet siden 1964

FARC-geriljaen erklærte i fjor at de har sluttet å ta sivile gisler for å tjene penger, noe de har drevet med i årevis. Men de har ikke lovet å stanse bortføringer generelt. Pengeutpressing ved hjelp av gisseltaking har finansiert geriljaens kamp i mange år.

Den ytterliggående venstreorienterte FARC-geriljaen har kriget mot Colombias regjering siden 1964. Geriljaen skal ha rundt 9000 soldater i et stort jungel- og fjellområde.

Selv om geriljaen har sagt seg villig til å forhandle med regjeringen, sa geriljaens leder Timoleon Jimenez tidligere denne måneden at det ikke innebærer at geriljaen vil overgi seg.

Kløft mellom fattig og rik

Den store kløften mellom rike og fattige i landet må være et tema i forhandlingene, krever geriljaen, som løslot 10 politifolk og soldater som har vært holdt som gisler, tidligere i april. Det er store sosiale forskjeller i det latinamerikanske landet.

Det er anslått at FARC fortsatt holder mer enn 400 sivile gisler fanget. Geriljaen sier at tallet er altfor høyt.

FNs sikkerhetsråd slo i 2006 fast at journalister skal ha rett til å være til stede i konflikt- og krigsområder for at verden skal ha mulighet til å vite hva som skjer, og at de derfor har krav på spesiell beskyttelse.

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)