Timoleon Jimenez - FARC-leder Timeleon Jimenez. - Foto: HANDOUT / Reuters

FARC-leder Timeleon Jimenez.

Foto: HANDOUT / Reuters

Fredsutspill fra FARC i Colombia

Lederen for den colombianske FARC-geriljaen lover å søke fred og avslutte en væpnet kamp som har vart i 50 år.

Det siste fredsutspillet fra FARCs leder Timoleón Jiménez kommer en uke etter at han lovte å stanse kidnappingene som FARC driver med, og sette fri de siste ti politimennene og militære gruppa ennå holder som fanger.

Jiménez, som egentlig heter Rodrigo Londoño Echeverri, sier på FARCs hjemmeside at bevegelsen nå ønsker å avslutte den væpnede kampen og innlede forsoning.

Colombias president Juan Manuel Santos sier han ikke vil åpne dialog med FARC før samtlige gisler er løslatt og gruppa har forpliktet seg til å stanse terrorvirksomhet. Han krever også at FARC slutter å rekruttere barn.

Presset har økt på FARC siden tre politimenn og en soldat som hadde vært fanger i over tolv år, ble likvidert under en regjeringsoffensiv mot en geriljaleir i november. Episoden utløste landsomfattende demonstrasjoner mot FARC.

Santos avbrøt kontaktene med FARC i februar etter at gruppa ble anklaget for to bilbomber som kostet 15 mennesker livet og såret ytterligere 100.

Venstreorienterte FARC, som kan ha så mange som 8.000 medlemmer, har vært i krig mot staten siden 1964. I de siste årene er geriljaen blitt stadig med engasjert i narkotikasmugling.

(NTB)

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.