Hopp til innhold

- Kan være begynnelsen på slutten

FARC-geriljaen i Colombia lover å slutte med å bortføre folk. – Det kan være begynnelsen på slutten av en snart 50 år lang krig, sier Jan Egeland, som selv forhandlet direkte med geriljaledelsen på vegne av FN for ti år siden.

COLOMBIA-FARC-protest

Fred og frihet ønsket den sovende babyen som deltok i en protest mot FARC sist desember. Nå kan drømmen bli oppfylt.

Foto: LUIS ACOSTA / Afp

De er Colombias revolusjonære væpnede styrker, Latin-Amerikas største og eldste geriljagruppe – og nå rir de igjen. Men FARC har gjentatte ganger foreslått våpenhvile, lovet å sette seg ved forhandlingsbordet, opprette frisoner og utveksle gisler mot fengslede geriljamedlemmer.

Jan Egeland

Jan Egeland

Foto: NRK

Jan Egeland forhandlet i sin tid direkte med FARC-lederen Manuel Marulanda Velez på vegne av FN, og kjenner geriljaen bedre enn de aller fleste.

Han sier at dette kan være begynnelsen på slutten for geriljaen som i snart 50 år – har holdt liv i den eneste krigen på de amerikanske kontinentene.

– En landsbybevegelse

– FARC er annerledes enn andre geriljaorganisasjoner, mener Egeland.

– Den er en landsbybevegelse som har vokst fram gjennom tiår i en bitter strid mellom ulike grupper på Colombias landsbygd, sier han.

– Men de har beveget seg stadig lenger fra sitt marxistiske ideologiske utgangspunkt. Det er blitt mindre og mindre ideologer og mer og mer organiserte kriminelle. De siste årene har de blitt sterkt svekket.

Han beskriver en bevegelse med sterk sentral styring og klare kommandolinjer, som i en regulær armé.

På sitt sterkeste kontrollerte den venstreorienterte geriljaen et område på størrelsen med Sveits inne i Colombia, kjent som Farclandia og gitt til geriljaen under fredsforhandlingene mellom 1998 og 2002.

Men geriljaen utnyttet fraværet av regjeringshæren til å lære opp 20.000 nye soldater, bygge en rekke nye flystriper for å eksportere kokain og bygge fangeleirer for gisler.

For bare seks år siden hadde FARC 17.000 menn og kvinner under våpen.

– FARC var sterk, regjeringen svak

– Da jeg jobbet med dem fra 1999 til 2001, var det ikke i FARCs interesse i å legge ned våpnene. De forhandlet utfra sin styrke, mens regjeringssiden var svak og uorganisert. Dessverre, for daværende president Pastrana var en meget modig mann som trodde på en løsning.

Gjennom 48 års geriljakrig er flere millioner colombianere drevet fra sine hjem, og titusener er drept i kamper, av terrorbomber og som gisler. Geriljaen har bygget opp en ren gisselindustri der løsepenger betalt for rike forretningsmenn og politikere har sørget for å finansiere kampen.

Fortsatt er flere hundre sivile fanger, ved siden av soldatene og politifolkene de nå har sagt seg villig til å løslate.

Marxistgeriljaen skulle kjempe den rettferdige kampen for de fattige mot de rike, de rene mot de korrupte, i et land der kontrasten mellom fattig og rik er nesten ufattelig.

Betancourt: Ingen solidaritet

Men FARC-geriljaens mest kjente gissel, den tidligere presidentkandidaten Ingrid Betancourt, fant det motsatte: I deres leirer var det et totalt fravær av menneskelig varme og solidaritet.

Ingrid Betancourt

Ingrid Betancourt

Foto: Nesvold, Jon Olav / SCANPIX

Betancourt ble frigitt etter seks år i ulike jungel-leirer.

Nå er FARC i ferd med å gå i oppløsning.

– I dag tror jeg det har bredt seg en følelse av håpløshet langt inn i FARCs rekker. De ser at de nok kan holde ut noen år til, men det går bare en vei: Mot en langsom undergang for geriljaen som en enhetlig organisasjon.

– FARC er i ferd med å splittes opp i en rekke uavhengige grupper. Hvis det ikke blir en forhandlingsløsning snart, får Colombia en rekke smågrupper som kan bruke vold og terror i lang tid, tror Egeland.

– Men det er fortsatt mulig med en forhandlingsløsning, det er ikke for seint, tror Egeland

– Det er i FARC-geriljaens interesse å få en avtale som gjør at de fleste av dem kan legge ned våpnene og få muligheten til en sivil framtid. Men det er mange skjær i sjøen, mener Egeland:

– Har de faktisk tenkt å stå ved løftene sine? De har gitt erklæringer tidligere. Det er også et spørsmål om hvor god kontroll de har over alle sine grupper. De vil dessuten trolig kreve noe tilbake for å stanse bortføringene. Regjeringen vil måtte komme dem i møte.

Lederne forsvinner

I dag er det trolig under 8000 geriljasoldater igjen. Flere av gruppas ledere er døde av sykdom eller er drept av regjeringssoldatene. Den nye lederen Timoleon ”Timochenko” Jimenez har flere ganger nevnt forhandlinger.

”Timochenko” overtok som øverste FARC-sjef etter at forgjengeren Alfonso Cano ble drept av hæren i et raid i november i fjor. I 2008 ble FARCs nestleder Raul Reyes drept i et angrep over grensa til Ecuador. Også geriljaens mest kjente leder gjennom tidene, Manuel Marulanda Velez, døde av sykdom på samme tid.

Presset mot geriljaen økte merkbart før jul, da det ble kjent at tre politimenn og en soldat, som hadde vært holdt som gisler i over 12 år, ble drept med overlegg da en av geriljaens leirer ble angrepet 26. november. Hendelsen utløste en landsdekkende anti-FARC-protest.

Og etter flere måneder med hevnaksjoner fra FARC og drap på deltakere i protestene rundt i landet, med terrorbomber, drap på sivile og henrettelser av gisler, sendte geriljaen ut denne uttalelsen søndag:

Forbyr bortføringer

«Vi har ofte snakket om bortføringene av menn og kvinner fra sivilbefolkningen, som vi i FARC har drevet med av økonomiske grunner, for å bidra til å støtte kampen», skriver geriljaen.

«Vi erklærer at vi fra dags dato forbyr denne praksisen i forbindelse med vår revolusjonære aktivitet», heter det i erklæringen som ble offentliggjort på FARCs nettside www.farc-ep.co.

I erklæringen sies det ingen ting om hva som skal skje med de flere hundre sivile gislene som geriljaen holder, mange av dem har tilbrakt årevis i fangenskap i Colombias jungel.

Heller ikke skriver FARC noe om at de stanser angrepene mot regjeringen og om sikkerhetsstyrkene fortsatt skal tas som gisler, eller krigsfanger, som de kaller dem.

- Forferdelig for de som rammes

I en årrekke nå har de viktigste inntektskildene for FARC vært utpressing og løsepenger for gisler – eller det FARC beskriver som skattlegging av de høyeste sosiale lagene til inntekt for deres kamp for de fattigste.

– Men kidnappingsindustrien er forferdelig. Og den rammer alle. I virkeligheten er kidnappingene en fryktelig lidelse for vanlige middelklassemennesker. Jeg har sett familier gå i oppløsning på grunn av dette, forteller Egeland.

For FARC bortfører helt alminnelige folk – en butikkeier en dag, og en som tilfeldig som drar langs veien en annen dag. Og om vedkommende ikke er rik, har han eller hun kanskje noen rike slektninger, er tankegangen.

– Undersøkelser har vist at familier som har fått beskjed om at deres kjære har blitt drept av geriljaen, har faktisk klart seg bedre enn familier med gisler i live i geriljaens fengsler, og som venter og håper i år etter år, sier han.

Seier for Santos

VENEZUELA/ Colombia's President Juan Manuel Santos arrives to attend the plenary session of the summit Community of Latin American and Caribbean States, in Caracas

President Juan Manuel Santos

Foto: JORGE SILVA / Reuters

FARC-erklæringen ses som nok en seier for president Juan Manuel Santos. Som Colombias forsvarsminister fra 2006 til 2009 satte han i gang en nådeløs kamp for å stanse geriljakrigen.

Forsvarsminister Santos ble populær for sin innbitte kamp mot FARC, og da han ble valgt til landets president for tre år siden, fortsatte han krigen. Selv om han aldri har avvist en forhandlingsløsning, gjorde han det søndag raskt klart at det skulle mer til enn å stanse bortføringene før forhandlingsbordet blir dekket.

De siste ti årene er milliarder av dollar øst inn fra USA, som ser det som en investering i kampen mot kokain-trafikken, FARCs største og stadig viktigere inntektskilde.

– Stadig mer av narkotikaen blir produsert ferdig inne i Colombia, sier Egeland.

USA-betalt etterretning

Dollar-tilskuddet fra USA er i stor grad brukt til lokal etterretningsvirksomhet og bedre transportmuligheter, og har ført til stadige nye nederlag for geriljaen i kampen mot regjeringsstyrkene, spesielt i de siste fire årene.

Dermed er kampen mot FARC også et ledd i kampen mot narkotika. Jan Egeland, som i dag er Europa-direktør i Human Rights Watch, møtte president Santos i Colombia i fjor.

– Vi så statistikk over drap de siste to årene. I selve krigen i Colombia blir mellom 600 og 700 mennesker drept årlig. Samtidig blir 15.000 mennesker drept av kriminelle hvert år. De fleste av disse er relatert til narkotikaindustrien og sier mye om hvor ødeleggende den er, sier Egeland.

Hovedkravet fra president Santos til FARC har vært å stanse bortføringene. Men geriljaen må også stoppe de mange bombeangrepene mot sivile og offisielle mål, og slutte å rekruttere barn. Tidligere denne måneden brøt han all kontakt med geriljaen etter at to bilbomber tok livet av 15 mennesker, og såret over 100.

Det er ti år siden det forrige alvorlige fredsforsøket feilet under daværende president Andres Pastrana. Den nye FARC-lederen har sagt at han ser for seg forhandlinger basert på disse.

Nå har muligheten kommet til å gjøre et nytt forsøk på å stanse krigen før den runder 50 år.

COLOMBIA/ Colombias president Juan Manuel Santos

Sist desember satte Colombias president Juan Manuel Santos satte ut lyskuler med oppfordring til FARC-soldater om å legge ned våpnene på elva Orteguaza.

Foto: FREDY BUILES / Reuters

SISTE NYTT

Siste nytt