Michael Zemp er direktør for World Glacier Monitoring Service. Han har ledet arbeidet med en ny studie som viser at isbreene smelter raskere enn noen gang.
– Smeltingen er to til tre ganger mer enn gjennomsnittet på 1900-tallet, sier Zemp, til nyhetsbyrået AFP.
Ifølge Zemp er smeltetempoet nå det høyeste siden systematiske målinger av breene begynte på 1890-tallet, og trolig det høyeste i hele den lange perioden hvor det finnes historiske beskrivelser av dem.
- Les rapporten her: Isbreene smelter
Enorme mengder smeltevann
– Siden isbreer over store deler av verden er i tilbakegang, blir det samlede istapet svært stort. Globalt mister vi hvert år tre ganger så mye som all isen som finnes i Alpene, sier Zemp til det amerikanske nettstedet Huffington Post.
Nettopp Alpene er et av områdene hvor breene smelter raskest, ifølge forskerne. Den amerikanske delstaten Alaska er også hardt rammet.
– Vi blir vant til beskjeden om at breene smelter, men vi burde ikke bli det, sier Zemp.
Ulike beregninger av havnivåstigningen som smeltende breer og polis kan forårsake dette århundret, varierer mellom noen titalls centimeter og flere meter.
Grønlandsisen minker
Etter Antarktis er Grønland den andre største ismassen i verden. 2,9 millioner kubikk-kilometer. Denne ismassen er nå i ferd med å krympe, selv om det skjer sakte. Forskerne som er stasjonert ved hovedstaden Nuuk, er bekymret.
– Siden år 2000 har vi opplevd mer og mer ekstrem issmelting, fortell Dirk van As, fra det danske geologiske instituttet på Grønland, til Reuters.
Han advarer mot at skulle ti prosent av islaget på Grønland smelte de neste hundre årene, vil de føre til store problemer.
– Storbyer, store deler av verdens befolkning vil få problemer fordi havnivået vil stige. Det kan får enorme økonomiske konsekvenser, forteller van As.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Norske breer smelter
Engenbreen er del av Norges nest største isbre, Svartisen, men brearmen i Meløy kommune i Nordland blir stadig mindre.
– Jeg var på breen første gang da jeg var 18 år og da gikk vi omtrent inn fra vannet og rett på breen. Det har skjedd mye i løpet av et middels langt liv, forteller Bjørn Godal i Salten friluftsråd til NRK Nordland forrige uke.
Offisielle målinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at breen har krympet 150 meter.