Har krympet 150 meter på åtte år

Lite snø og høyere temperaturer tærer på fastlands-Europas lavestliggende isbre.

Engabreen har krympet 150 meter fra 2007 til 2015. Den negative utviklingen forklares med mindre snø og varmere vær.

Engenbreen er del av Norges nest største isbre, Svartisen, men brearmen i Meløy kommune i Nordland blir stadig mindre.

– Jeg var på breen første gang da jeg var 18 år og da gikk vi omtrent inn fra vannet og rett på breen. Det har skjedd mye i løpet av et middels langt liv, forteller Bjørn Godal i Salten friluftsråd.

Flytter på seg

Bjørn Godal i Salten friluftsråd

Bjørn Godal i Salten friluftsråd setter ned en ny kartsylinder ved brekanten, 230 meter fra hvor den forrige ble satt ned.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

I dag var han og flere andre samlet ved brekanten hvor de boret et hull i fjellet og senket ned en kartsylinder, som markerer dagens brekant.

Det samme gjorde de for åtte år siden, men den gang var de langt nærmere sjøen.

– Vi ble veldig overrasket i går da vi skulle begynne å lete etter det gamle hullet. Vi hadde ikke drømt om at det var så langt nede som det var. At det skulle bli så stor utvikling var ikke i tankene mine i det hele tatt, sier Godal.

Brekanten er i dag 230 meter fra der den forrige kartsylinderen ble satt ned, mens offisielle målinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at breen har krympet 150 meter.

Engabreen

Slik så Engenbreen ut i 1911. Da var brearmen over 2,3 kilometer lengre enn den er i dag.

Foto: John Bernhard Rekstad / NVE

Mindre snø

Glasiolog Hallgeir Elvehøy i NVE

Glasiolog Hallgeir Elvehøy forklarer tilbaketrekkingen med mindre snø og høyere temperaturer.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Glasiolog og isbreekspert Hallgeir Elvehøy i NVE har fulgt med på Engenbreens negative utvikling over tid og forklarer den med manglende nedbør i vintermånedene.

– De siste 15 årene har vi sett at det jevnt over har vært for lite snø på vinteren til å kompensere for smeltingen her nede ved brekanten. Man kan si at det har vært litt for varmt i denne perioden og det har derfor år for år blitt litt for lite.

– Fantastisk skue

Bård Vidar Andersen skulle i dag ut på brevandring på breen, og synes det er synd at den smelter så mye:

– Det er veldig trist hvis det fortsetter og den krymper helt, for det er jo et landemerke for oss.

Bjørn Godal i Salten friluftsråd mener mye av endringene vi ser ved isbreen er menneskeskapt, og håper folk skal få opp øynene opp:

– Samtidig vil jeg sterkt oppfordre folk til å besøke breene våre å få det fantastiske skuet de er, og kanskje få seg en liten vekker med tanke på det som skjer med klimaet vårt.

Åse og Bård Vidar Andersen

Åse Andersen og Bård Vidar Andersen skulle i dag på brevandring og synes breens utvikling er trist.

Foto: Sigurd Steinum / NRK