Dette er USAs kuleste by i 2014

Ukens korrespondentbrev er postlagt Washington D.C og er det første i Tove Bjørgaas sin andre periode som NRKs utenrikskorrespondent i den amerikanske hovedstaden.

Jeg er en heldiggris!

For andre gang har jeg flyttet inn på NRK kontoret i åttende etasje her på M street midt i Washington D.C.

Washington: Et skjellsord

Det er naturligvis verdens beste jobb å formidle inntrykk og nyheter fra Amerika hjem til Norge. Folk i Norge er jo også stadig mer interesserte i hva som foregår her i byen, særlig etter at House of Cards-feberen begynte å herje.

Men jeg er bare griseheldig med timingen denne gangen.

For guess what.

Denne uka klatret denne, min andre hjemby; lille, sedate Washington D.C. helt til topps i en konkurranse.

Folk her er ikke så vant til å vinne kåringer. I andre deler av USA er nemlig Washington nærmest et skjellsord:

«Han har tilbrakt for mye tid i Washington», «Washington har ødelagt henne», sier de om presidentkandidater for eksempel. Bare 15 prosent av amerikanerne synes politikerne her i byen er til å stole på, viser en fersk meningsmåling.

Med så, midt i denne miseren, dukker den opp: Kåringen ingen hadde trodd hovedstaden skulle vinne.

Washington er rett og slett USAs kuleste storby i 2014, ifølge finansmagasinet Forbes.

Forbes er det som kårer de mektigste selskapene og næringslivslederne i USA. Og de kuleste byene.

Her i D.C som Washington heter blant oss som bor her, rister folk på hodet.
Det kan ikke stemme at byen vår er kulere enn San Francisco og New York.
Washington Post ba leserne sine tvitre etter at Forbes-kåringen ble kjent.

Og det er mye gøy å lese under hashtagen #DCCoolest:

«Å bo i DC er som å bo sammen med alle som stilte til valg til elevrådet da du gikk på videregående», skriver en:

Andre lurer på om gamle Forbes virkelig er i stand til å fortelle deg hva som er kult.

Og @Christina Thomas skriver: «Hvem betalte en lobbyist for å få DC kåret til USAs kuleste by? Jeg lurer på hvor mye det kostet»:

Tilflytting og kortreist mat

Folk i hovedstaden er slett ikke vant til å være kulest i landet. De er vant til å stå opp tidlig, jobbe lange dager i departementer og advokatfirmaer og kjøre hjem til familien i forstedene.

De er vant til at barene stenger klokka ti på ukedager og at mange går hjem nesten like tidlig i helgene.

Ifølge Forbes er dette faktorene som gjør Washington DC best nå:

• Stor netto tilflytting, mange innbyggere mellom 20 og 34 år (visstnok den kuleste alderen en kan ha, jf. Washington Post)

  

• Bred etnisk sammensetning,
• God tilgang til kortreist mat, mikrobryggerier og restauranter som ikke tilhører store kjeder.

Baguetter ut, taco inn

Fra vinduet mitt her i åttende etasje er utsikten kjent. Men også den er i ferd med å forandre seg. Det rødbrune bygget på den andre siden av gata er under riving. Der nede skimter jeg det grønne skiltet til La Baguette. Det er den hyggelige, men kjedelige, sandwichsjappa jeg har være innom mange ganger.

Den skal visst også rives.

Jeg går ned på gata for å sjekke om det er mer som har forandret seg i dette kjente nabolaget.

Og ganske riktig: Det er ikke bare sandwichsjappa som er vekk. Det er også flere av de andre litt kjedelige lunsjstedene jeg frekventerte for fire år siden.

Like rundt hjørnet, der en ikke spesielt spennende kaffebar lå før, lyser nå et nytt skilt: District Taco.

Jeg drar kjensel på det navnet og bestemmer meg for å feire at jeg er en heldiggris med en lunsj.

Svinetaco

Da jeg ser på menyen som henger bak disken, kjenner jeg griseflaksen fylle hele meg.

Det er kanskje ikke svinekjøtt du der hjemme i Norge oftest putter i fredagstacoen. Men det må du gjerne begynne med, for i Mexico vet de hvordan en tilbereder svin.

Jeg velger taco med Al Pastor.

Artikkelen fortsetter under bildet

Det er svinekjøtt marinert i ananas, en spesiell type chilifrukt og achiote, som er en pasta laget av frøene fra et eviggrønt tre.

Jeg må google ingrediensene på telefonen min. Hos District Taco forklarer de deg ikke hva achiote er. Det vet visst de kule Washingtonerne mellom 20 og 34 som jeg nå står i en lang kø sammen med.

Jo, de spiser ofte her eller på en av "foodtruckene" nede i gata forteller to av dem meg.

District Taco startet som en såkalt foodtruck, en varebil som også er en restaurant. Etter hvert ble den så populær at den flyttet inn i glossy lokaler her på M street.

Kulinariske inkubatorer

Et kvartal unna står de imidlertid på rekke og rad: Seks, sju, åtte forskjellige slike gatekjøkken på hjul. De fleste har lange køer utenfor.

Her er Peruvian Brothers, som serveres peruanske sandwicher og empanadas og her er en koreansk bil som serverer svineribbe med kimchi, knallsterk marinert kål.

Her er en veganbil og en som har sørstatskylling i vafler.

Slike enkle gatekjøkken har en lang historie i USA. I Los Angeles ble de kjent for å bringe mat fra ulike kulturer sammen. Og nå har det samme skjedd her i hovedstaden.

En matblogger kaller dem inkubatorer for det nye amerikanske kjøkken.
Fra en slik bil kan en enkelt og billig starte en restaurant, og etter finanskrisen var det mange som gjorde nettopp det.

Artikkelen fortsetter under bildet

Det nye USA

De kulinariske og antropologiske oppdagelsene jeg gjør denne formiddagen gir noen svar på hva som har fått ekspertene Forbes har leid inn til å sende Washington forbi Seattle, Austin, San Francisco og New York som stedet det er hippest å bo 2014.

Men maten du nå kan få servert om du kommer hit på besøk, sier også noe om USA.

«Fortell meg hva du spiser, så skal jeg si deg hvem du er», sa den franske gastronomen og økonomen Jean Anthelme Brillat Savarin.

Det er ikke tilfeldig at du kan kjøpe koreanske tacoer på et av gatekjøkkenet jeg stopper ved. For USA endrer sin etniske sammensetning, og disse restaurantene gir en pekepinn om hvor dette landet er på vei hen.

USA har alltid vært befolket av immigranter fra ulike land. Men de aller siste årene har det blitt mer multietnisk enn noen gang.

At det sitter en president i Det hvite hus med røtter i to verdensdeler, er helt naturlig nå. Mange av dem jeg ser rundt meg i lunsjkøene her forteller meg at de har lignende bakgrunn:

Ghana og Mexico, Korea og Frankrike, India og KappVerde- øyene.

Dette er det nye USA som du vil få høre mer om i månedene og årene som kommer.

De unge kule

Den unge millennialgeneralsjonen, de som er yngre enn 34 år og visstnok definerer hva som er kult, utgjør 36 prosent av arbeidsstyrken her nå.

I denne generasjonen har 25 prosent bakgrunn fra Latin-Amerika og 13 prosent fra Asia. Et stort flertall av disse igjen har foreldre som er født utenfor USA.

Det er denne generasjonen som nå flytter hit til Washington og er med på å endre byen.

Det er spennende, og skremmende for noen.

Akkurat nå er de fleste opptatt av hva USA skal gjøre med alle immigrantene som er her ulovlig. Og alle barna som strømmer over grensa fra Mexico alene.

Det blir utvilsomt mange reportasjer om utfordringene ved innvandringsbølgen i tida framover.

Kanskje passende akkompagnert av tacos fra min nye meksikanske favorittrestaurant? Og kanskje til og med av den 100 prosent avhengighetsskapende kaken tres leches som jeg allerede har spist tre stykker av denne uka. Jeg klarer ikke å forklare hvordan den er laget, men det er et slags sukkerbrød dynket i en karamellisert vaniljesaus og toppet med marengs.

De eldre som må beherske seg

Som du skjønner; fristelsene står i en endeløs kø. Og en må beherske seg. Og det gjør selvsagt de unge, tidligere elevrådslederne som utgjør de kule Washington. Millennialerne er forsiktige med penger og utskeielser, for arbeidsmarkedet er stadig ikke det beste.

De spiser små porsjoner. De løper halvmaraton og trener yoga.
De handler kortreiste grønnsaker på bondens market og bruker bilkollektivet zipcar i stedet for å eie egen bil.

Fedme er stadig folkesykdom nummer en i dette landet.

Men for første gang på flere tiår stappet amerikanerne i fjor i seg færre kalorier enn året før.

Millennialgenerasjonen bidro trolig sterkt til dette framskrittet. For de av dem som kommer hit til byen med høy utdanning og store ambisjoner, spiser altså langt sunnere enn gjennomsnittsamerikaneren.

Selv er jeg verken spesielt kul eller spesielt sunn. Eller spesielt ung.

For ikke å komme helt skjeivt ut i det nye «kule» Washington, har jeg innimellom rapportering og reportasjeplanlegging den siste uka funnet veien tilbake til mitt gamle treningssenter.

Der har en kostholdsrådgiver fortalt meg at jeg bør holde meg langt unna både taco og kaker med vaniljesaus.

Heldigvis er noe av det andre som gjør Washington til et attraktivt sted å bo at du kan jogge langs flotte turstier, leie kajakk på Potomac-elva og gå lange turer i den enorme skogen Rock Creek Park.

Jeg gleder meg til å bli kjent med min andre hjemby på nytt i løpet av de neste tre årene her.

Og med ukas overraskende seier til Washington DC, burde forutsetningene være de aller beste.