Bak fasaden til verdens mektigste kvinne

– Hører du hva jeg sier? Vi har god tid. Jeg venter med å svare til jeg vet at du kan høre meg.

Stemmen er myk. Tålmodig. Trygg. Og den tilhører hun som for femte år på rad er kåret til verdens mektigste kvinne: Angela Merkel.

Jeg er på pressekonferanse under G7 møte i Bayern. Vertinne Merkel har akkurat redegjort for hva noen av verdens mektigste ledere har kommet frem til etter å ha diskutert i et hermetisk lukket slott i to dager.

Vi er noen hundre pressefolk stuet sammen. Journalistene fra de største mediene har fått stilt sine spørsmål først. Gjerne med stor pondus og en lang selvsikker innledning om seg selv, før de kommer til poenget.

Og så er det altså hennes tur. En ung kvinnelig kinesisk journalist som sitter rett foran meg og som er så nervøs at hun må begynne på nytt noen ganger før hun klarer å stotre frem spørsmålet sitt:

– Frau Merkel, sier hun.

–Dere har ambisiøse mål når det gjelder klimaet. Ehh ... Hvordan skal dere få Kina med på dette?

Hun puster lettet ut, men i det hun skal sette seg ned mister hun oversettelsesapparatet i all forfjamselsen. Hun plukker det opp, forsøker med skjelvende fingre å skifte kanal slik at hun kan høre Merkels svar bli oversatt til engelsk. Men hun får det ikke til.

Merkel begynner å svare. Så stanser hun raskt opp. Ser på den kinesiske journalisten. Venter litt.

– Går det fint nå? spør Merkel rolig.

– Jeg ser at du strever litt der. Jeg venter til jeg vet at du kan høre meg.

Mennesket i mengden

Jeg får frysninger på ryggen. Jeg har jobbet som journalist siden jeg var 16 år gammel. Vært på utallige pressekonferanser med høy og lav. Men dette. Dette har jeg aldri opplevd før. At den som holder pressekonferansen faktisk ser mennesket i mengden. Og så skjer det her. Med verdens mektigste kvinne.

Flere politiske analytikere har trukket frem at Merkels milde natur og vesen gjør et sterkt Tyskland mindre skremmende i et Europa hvor sårene etter krigen ikke er grodd.

Mange grekere og Hellas-sympatisører vil selvsagt protestere her og heller trekke frem den hjerterå, iskalde og beregnende siden.

Men akkurat her og nå, på G7-møtet er det hun som ser mennesket i mengden, jeg møter.

Jeg flyr tilbake til Berlin og i taxien hjem forteller jeg sjåføren oppglødd om hendelsen.

– Hmm. Jawohl, sier han. Hun kalles jo «Mutti» her i Tyskland. Fordi mange ser på henne som omsorgsfull. En som ordner opp. Akkurat som en mor ville ha gjort. Men, for å være ærlig: jeg er ikke så begeistret. Hva er det hun egentlig står for? Hvilken sak er det hun kjemper for? Hun glir jo bare unna vanskelige spørsmål som en ål.

Han viser blant annet til saken der tysk etterretning skal ha hjulpet amerikanerne med å spionere på franske politikere. Og hva sa Merkel til det? Jo da, at dette skulle de se på. Og så. Bare borte. Ingen flere spørsmål. Ferdig.

Taxisjåføren himler med øynene og mener at hun i sine ti år som forbundskansler bare har kjørt sikksakk mellom vanskelige saker. Uten en større visjon.

Han er ikke alene om den kritikken.

«Å merkeln»

Det har kommet et nytt slanguttrykk her i Tyskland nå, laget av etternavnet til forbundskansleren, nemlig verbet: "Å merkeln."

Det betyr at du verken er i stand til å ta en avgjørelse eller å si hva du mener. At du bare rett og slett bare henger rundt, uten å gjøre noe som helst.

Den innvendingen var det mange som hang kritikken sin på nå i sommer da Merkel under en av sine såkalte bürgerdialoger, hvor hun møter folket, traff en ung palestinsk asylsøker.

På perfekt tysk fortalte den 14 år gamle jenta at hun og familien skal kastes ut etter å ha vært fire år i Tyskland. Merkel svarte at det må være strenge regler fordi man ikke kan ta imot alle. Da jenta begynte å gråte, gikk Merkel bort til henne, strøk henne over kinnet og forsøkte å trøste. Debatten lot ikke vente på seg.

– Dama er iskald, raste noen.

– Prisverdig at hun i en slik situasjon klarer å fortelle hvordan ting er istedenfor å gi falske forhåpninger, sa andre.

– Hevet over partipolitikken

Oppsummert er Merkel enormt populær. Ifølge Süddeutsche Zeitung har hun 67 prosent oppslutning. Ikke verst for en som har sittet ved makten i tre perioder allerede og som i begynnelsen av neste år vil fortelle om hun også stiller til valg i 2017.

For selv om hun har møtt motstand til og med i sitt eget parti når det for eksempel gjelder hvordan landet skal takle Hellas-krisen, mener likevel flertallet av velgerne fra alle partier at hun rett og slett gjør en god jobb.

Som min ellers så samfunnskritiske kamerat her i Berlin sier:

– Jeg kunne aldri stemt på kristendemokratene, men Merkel har jeg ingenting imot. Hun er på en måte hevet over partipolitikken.

På kanslerkontoret

Rett før sommerferien er jeg på Merkels kontor. Sammen med rundt 20 andre korrespondenter har jeg fått audiens. Merkel er riktignok ikke til stede. Hun flyr sikksakk i møter om Hellas og Ukraina. Men, vi skal altså få se hvor den myteomspunne kvinnen tar sine avgjørelser.

Og det er ikke grenser for hva vi vil vite om damen som nesten aldri snakker om seg selv. Vi går rundt som en fnisende åttendeklasse.

– Hva spiser hun? spør en russisk kollega. Og hvordan sjekker dere at maten ikke inneholder gift? fortsetter hun.

Guiden forklarer etter beste evne.

– Hvordan kommer hun seg hit? Vil en annen korrespondent vite.
– I en Audi, svarer guiden.

– Men mannen hennes må ofte gå eller, Herr Sauer? Han har jeg møtt på supermarkedet en gang, sier en tredje korrespondent.

– Jada, selv Merkel er av og til på supermarkedet, svarer guiden.

– Ok, så dere sjekker maten ... Men hvordan sjekker dere kokken? At dere kan stole på ham? Den russiske korrespondenten er fortsatt på matsporet ...

Guiden blir oppgitt, men spørsmålene fortsetter.

– Sjekker dere kokken hver dag? Han har vel noen medarbeidere også? Sjekker dere dem? I så fall, hvordan? Hun gir seg ikke.

En korrespondent fra Midtøsten forsøker å komme guiden til unnsetning og sier spøkefullt:

– Kanskje du kan finne svar på resten av spørsmålene dine i Wikipedia?

Stille strateg

Kvinnen som blir kalt en stille strateg bor ikke langt unna meg her i bydelen Mitte i Berlin. Det eneste som avslører at det bor en litt spesiell person i den ellers anonyme bygningen ved elva Spree, er at det alltid er en politibil utenfor samt to politifolk som holder vakt.

Der bor hun altså med sin andre ektemann, Herr Sauer. De har ingen barn sammen og liker visst å gå i filharmonien, men ber aldri om spesialbehandling.

Med doktorgrad i kvantefysikk har hun blitt berømmet for å ha en svært vitenskapelig og analytisk tilnærming til politikken. Hun lar seg ikke rive med av følelser, men blir beskrevet som flittig, tålmodig og grundig. Under oppveksten i Øst-Tyskland vant hun flere priser for sin gode russisk, men når hun møter Putin er det likevel med tolk.

Spøkefugl

De aller nærmeste sier at hun er en spøkefugl og en kløpper på å imitere andre. Men, offentlig er det kun den seriøse siden som vises.

Som under pressekonferansen på G7-møtet der den nervøse kinesiske journalisten endelig har fått oversettelsesapparatet til å fungere.

Merkel redegjør for hvordan G7-landene skal få med seg Kina på de ambisiøse klimamålene.

Så ser hun den unge journalisten inn i øynene og sier det hun ikke har sagt til noen av de mer erfarne selverklærte journaliststjernene:

– Du, det var et veldig godt og relevant spørsmål. Takk!