Argentinsk redningsbragd

Det er gått 100 år siden den argentinske marinen gjennomførte sin mest heroiske redningsbragd noensinne. Fregatten "Uruguay" reddet svenske forskere og norske sjøfolk fra den visse død i Antarktis.

Begivenheten som skulle få betydelige konsekvenser for særlig Norge og Argentina ble behørig markert i Buenos Aires denne uken, der president Nestor Kirchner avduket en minneplakett.

Forsvarsminister Pampuro og president Kirchner (f.h) (Foto: NRK)

Forsvarsminister Pampuro og president Kirchner (f.h) (Foto: NRK)

Nordenskjøld-ekspedisjonen

Det var først og fremst svensker og argentineres store dag i Buenos Aires. De reddede og deres redningsmenn.

Otto Nordenskjøld og hans fire forskerkollegaer hadde som planlagt overvintret på Snow Hill øya, men da de skulle hentes ut igjen kom ikke båten. Ufrivillig og umotivert måtte de ta enda en kald vinter i Antarktis,

intetanende om hva årsaken var.

Men fangstskuta "Antarctic" fra Tønsberg var skrudd ned av isen og kaptein Carl Anton Larsen fra Tjølling var skibbrudden i Sør-is-havet. Sammen med ham var mannskapet på 18. 14 norske sjøfolk, samt fire svensker - to fyrbøtere og to kokker.

Meldt savnet

I Buenos Aires, Stockholm og Kristiania begynte man også å lure. Hvor ble det av Nordenskjøld-ekspedisjonen? En rekke land følte seg kallet og forberedte redningsaksjoner. Ikke minst fordi aktivitet i Antarktis kunne komme godt med når kontinentet ventelig skulle deles.

Argentina landet som ligger nærmest Antarktis ble kolonisert av bondegutter fra Andalucia og Appenninene.

De skuet innover pampasen eller hjemover mot Europa.

Sveriges ambassadør Madeleine Stroje-Wilkens takket Argentina

Sveriges ambassadør Madeleine Stroje-Wilkens takket Argentina

Aldri ut mot havet eller mot syd. Men argentinerne kjente sin besøkelsestid. De la et slags pansrevern utenpå et marinefartøy og styrte sydover. Fregatten "Uruguay" la i vei med et mannskap uten verken forutsetninger for, kunnskaper om eller erfaring med drivis og polarliv.

Minnetale

Republikkens president Nestor Kirchner var til stede ved 100-års markeringen i Buenos Aires denne uken. Han avduket en plakett til minne om unnsetningen, som er et av de argentinske militæres fineste øyeblikk.

- Det har vært en del episoder og perioder i det argentinske forsvaret man i dag ikke minnes med glede, derfor,er det viktig også å ta vare på de gangene da de væpnede styrker har gjort oss stolte og bragt landet heder og verdighet, sa forsvarsminister Jose Pampuro.

I dag ligger "Uruguay" som museumsskip i havna i Buenos Aires. Som en argentinsk krysning mellom vikingeskipene og "Fram" - en nasjonalskatt med symbolverdi. Skuta og ekspedisjonen markerte en endring i argentinsk politikk. Sydover, mot Patagonia, sør-ishavet og Antarktis.

Ufrivillig overvintring

Avtalen var at de svenske forskerne skulle overvinter (fra mars til oktober). Når sommeren kom og isen forsvant skulle "Antarctic" hente

dem. Men det var en stri sommer og isen forsvant aldri. Kaptein C.A.Larsen sendte tre mann i "forveien".

"Uruguay" ved kai i Buenos Aires

"Uruguay" ved kai i Buenos Aires

De skulle informere de svenske vitenskapsmennene om Plan B. Men den ble det aldri noe av. "Antarctic" ble skrudd ned av isen. Situasjonen var mildt sagt vanskelig og beretningen om hvordan det gikk er gripende. Ufattelige strabaser og enorme lidelser, et umenneskelig press og en ubegripelig styrke. Fysisk og psykisk. En uforutsett overvintring i Antarktis krever sin mann. De bygde steinhytter og spiste pingviner, og ga aldri opp.

Mirakuløs redning

For da våren kom: I et område uten kart, uten etablerte navn på øyer og sund, uten kjente referanser i form av høydedrag og fjelltopper klarte de tre gruppene - sjøfolkene, fortroppen og forskerne - ufattelig nok å finne hverandre, samt å bli funnet. Og de klarte å komme seg velberget tilbake til Buenos Aires.

Men alle - både svensker og argentinere innrømmer at hadde det ikke vært for C.A. Larsen, så hadde de ikke overlevd. Hjemreisen ble uvanlig dramatisk, mastene brast og Tjølling-skipperen måtte ta kommandoen over det argentinske marinefartøyet.

Uten hans erfaring og sjømannskap hadde "Uruguay" aldri nådd tilbake til Buenos Aires. Ingen ville ha kunnet fortalt den utrolige historien og den argentinske marinen hadde vært uten sitt største øyeblikk. Titusner av mennesker møtte frem for å ønske båten velkommen hjem da den

klappet til kai i Buenos Aires en desemberdag i 1903.

Én omkom

Bare én mann mistet livet. Ole Wennersgaard var 22 år da han døde i Antarktis. Han er en av de som minnes. Brødrene Fliess fra Buenos Aires er sønnesønner av annenstyrmannen på "Uruguay".

De er meget godt orientert og vil gjerne ha kontakt med norske etterkommere av Nordenskjøld-ekspedisjonen. De er alle stolte av å være en del av historien, som storebror Luciano uttrykker det. Ikke minst er de muntlige beretningene om hva som skjedde på hjemveien, i uværet ved Kapp Horn en markering verdt. Dette er mannskapets egne fortellinger. Histporier som lever, men som ikke er skrevet ned.

Hvalfangst

Da Nordenskjøld-ekspedisjonen forlot Gøteborg i oktober 1901 ønsket Otto Nordenskjøld å gjøre biologiske og oseanografiske studier. Mens de overvintret skulle

"Antarctic" fortsette havstudiene i smulere og isfrie farvann lenger nord. C.A. Larsen hadde vært sørover noen år tidligere med fangskuta "Jason" og sett hval, - mye hval.

Dette gjentok seg og da han fant en perfekt bukt på Syd-Georgia, med en masse gamle kokeredskaper som han derfor kalte Grytviken, ble han sikker i sin sak.

Etter alle de umenneskelige viderverdighetene fikk han med seg to velstående skandinaver i Buenos Aires, den svenske bankier-ætlingen Ernesto Thornquist og Tønsberg-emmigranten Don Pedro Christophersen. De festet lit til C.A.Larsen, ga ham støtte og investerte i hans prosjekt. Året etter skjøt norske fangsfolk sin første hval i Grytviken, hvilket innledet 50 års eventyr. Resten er historie.

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.