Hopp til innhold

– Israelske tv-serier fremstiller palestinske terrorister mer humant

TEL AVIV (NRK.no): Israelske TV-serier erobrer verden, og de gir et mer differensiert bilde av konflikten i Midtøsten, sier en av de nye israelske tv-stjernene.

Fra tv-serien "Prisoners of War" eller "Hjemmkomsten"

«Hatufim» eller «Hjemkomsten» går sin seiersgang rundt hele verden.

Foto: Ap

Ishai Golan fra Hjemkomsten

– Det er en skuespillers drøm å få denne rollen, sier Ishai Golan.

Foto: Sidsel Wold / NRK

– Denne serien har endret meg, og rollen er den mest meningsfulle jeg har spilt til nå. Det er ikke ofte du får spille i en TV-serie som er så dyp og sammensatt. «Hatufim» sendes i hele verden, på hebraisk. Jeg er enormt rørt og glad for å få være en del av dette, sier Ishai Golan til NRK. Han er blitt en stor stjerne i Israel, og et kjent ansikt internasjonalt.

Ytring: Soldaten, agenten og terapeuten

En skuespillerdrøm

Han spiller den israelske soldaten Uri Zach som blir kidnappet av en Hizbollah-lignende gruppe i et landskap som skal være Syria, men som ligner mer på Sør Libanon.

Når Zach blir løslatt etter 17 år med tortur og psykisk terror, kommer han hjem til familien og kvinnen i hans liv, Nurit. Men hun har giftet seg med broren hans, og fått en sønn. Ikke rart Ishai Golans rollefigur er deprimert, nervøs og traumatisert. Dette blir det godt drama av.

– Det er en skuespillers drøm å få en rolle som er så full av konflikt og lidelse, sier Golan.

Vi treffer den ene hovedrolleinnhaveren i «Hatufim» på en kafe i Tel Aviv, der folk stadig kommer bort for å si noe, eller gi ham en klem.

Kanskje tror de at han er like trist i virkeligheten, men det er han ikke.

Den travle Ishai Golan er både skuespiller og programleder på radio og TV.
Nå spiller han inn en TV-serie for National Geographic, som handler om mat rundt om i verden.

– Å se det israelske samfunnet gjennom øynene til en hjemkommen krigsfange, og å få hans perspektiv på vårt samfunn i dag, gjør at også seerne ser seg selv utenfra. Jeg tror også det er grunnen til suksessen her i Israel, sier skuespilleren, som snakker feilfritt engelsk etter teaterstudier i London.

Stor spenning

Spenningen mellom Israels mange sosiale, etniske og religiøse grupper, i tillegg til den evigvarende konflikten med palestinerne, gjør livet i Israel dramatisk. Konflikter, men også vennskap på tvers av politiske skillelinjer, er mat for mye menneskelig drama på film og TV.

Oscarnominerte filmer som «Waltz with Bashir», «Ajami» og «The Gatekeepers» er eksempler på det. Og nå er Yuval Adler’s film «Betlehem» på vei ut i verden.

Den handler om forholdet mellom en israelsk etterretningsagent, hans palestinske informant, og informantens bror som i israelernes øyne er terrorist.

Israelsk film og TV-drama ligger tett opp til virkeligheten. Altfor tett mente mange da «Hatufim» ble lansert.

Da satt den israelske soldaten Gilad Shalit fremdeles i fangenskap i Gaza, og foreldrene og støttespillere drev store kampanjer for å få ham løslatt.

Og flynavigatøren Ron Arad, som forsvant i 1986, er fremdeles savnet.

– Folk var rasende

For at israelere skal stille lojalt opp for den israelske hæren er det et folkekrav at myndighetene må bringe hjem alle soldater, levende som døde, også fra fangenskap.

Før «Hatufim» var på lufta, dukket det opp plakater i hele Israel der det sto:
«De kommer snart hjem»

– Så allerede før den første episoden var sendt var folk rasende. De spurte hvor kynisk TV-bransjen er blitt, de ville stanse serien! Men da de så den første episoden stilnet protestene. Og Gilad Shalit selv så serien etter at han ble løslatt, og han elsket den, sier Ishai Golan.

TV-serien heter «Hatufim», som betyr de kidnappede på hebraisk. Den heter «Prisoners of War» på engelsk og «Hjemkomsten» på norsk.

Homeland vant Emmy

Regissør Gideon Raff (t.v.) vant i fjor en Emmy for den amerikanske versjonen «Homeland».

Foto: John Shearer / Ap

Regissøren og skaperen Gideon Raff ble raskt hentet til Hollywood for å lage en amerikansk versjon, den godt kjente «Homeland», som er inne i sin 3. sesong nå.

Snakket med krigsfanger

For å forberede seg til rollen snakket Golan med mange hjemvendte krigsfanger.
Flere tusen israelere har sittet i fangenskap, om ikke så lenge som 17 år.

– De ville gjerne dele sine erfaringer med oss og vi hørte hjerteskjærende historier. Da «Hatufim» gikk på Israelsk fjernsyn var de enormt glade for at de endelig ble tatt på alvor.

– De følte at endelig, endelig, ble også deres stemme hørt. Her vil folk bare ha krigsfangene hjem. Men ingen har vært interessert i hvordan det går med dem etter at de har kommet hjem. Mens serien gikk spurte mange de tidligere krigsfangene: Var det virkelig sånn, forteller Golan.

Han forteller at det er få Israel som vet hva det innebærer å sitte i fangenskap.
– Du får dype arr som varer livet ut, og folk vet ikke det. Og det store spørsmålet blir da: Hva gav du livet ditt for? I den politiske situasjonen vi har i Israel i dag, der de sterke høyrekreftene regjerer, er det et stort spørsmål, mener skuespilleren som har mange sterke meninger om politikk.

Protesterer mot bosettingene

Han er en av de 40 skuespillere og andre utøvende kunstnere som har undertegnet et opprop om at de nektet å opptre på teateret i bosettingen Ariel som ligger nord på den okkuperte Vestbredden.

– I «Hatufim» ser vi at folk på den andre siden også er mennesker, ikke bare terrorister. Finnes det er budskap her?

– Jeg tror det. Det er interessant at du stiller det spørsmålet fordi jeg tror mange faktisk mener det motsatte; at «Hatufim» fremstiller araberne bare som terrorister. Men igjen, terroristene i denne serien fremstilles langt mer humant enn i tidligere filmer, der terroristen bare er ond og voldelig. Mens her har terroristene følelser, de har familier og de er sammensatte mennesker, sier Golan

– Og hvis du snur bildet, så er jo folk på begge sider av grensen mennesker. Alle er like. Du har krigsfanger og menn som kjemper for sin sak på begge sider, sier Golan.

Ishai Golan drømmer om å få en rolle i en stor internasjonal film, og håper at prisbelønte «Hatufim» kan åpne noen dører.

– Men mulighetene som israelske jøder og arabere vanligvis får i Hollywood er begrenset til klisje-roller. Jeg vet ikke om det vil endre seg. Men på samme vis som vi brøt tabuer med «Hatufim», håper jeg å bryte ned stereotypene, slik sett at vi ikke bare får roller som israelske jøder eller arabiske terrorister. Vi har mye mer å bidra med, slår Ishai Golan fast.

Så til slutt, så må man jo spørre, er en tredje sesong av «Hatufim» på vei?

– Vår regissør Gideon Raff er blitt kidnappet av Hollywood, svarer Golan og himler med øynene.

SISTE NYTT

Siste nytt