– Måtte gi barna vårt eget spytt

Endelig tilgang på vann.

Flyktninger fra Sinjar-fjellet og de omkringliggende landsbyene har endelig klart å komme seg i sikkerhet. Yezidier, kristne, kurdiske muslimer, alle flykter de fra IS, Den islamske staten, den ekstreme gruppen tidligere kjent som ISIL. Frontlinjen ligger noen kilometer unna.

Tok kvinner og jentebarn til fange

Mam Youssef kom fra det omringede Sinjar-fjellet til den kurdiske byen Dohuk med familien i natt. De tilhører yezidi-minoriteten som IS ga valget om å konvertere til islam eller dø. De nektet og flyktet.

De har overlevd på Sinjar-fjellet i over en uke, nesten uten mat og vann og er helt utslitt etter den lange marsjen.

– Hundrevis av yezidier ble drept i fjellene. Det var døde kropper på bakken. Det var bombeangrep. Det var ikke noe vann, ikke noe mat, sier Youssef til NRK.

Men verre enn lidelsene de selv har måttet gjennomgå er at hans datter på fjorten år og hans mor er i hendene på IS.

– De er fortsatt hos dem. De tok våre eldre, våre barn, våre jentebarn. De tok alle og holdt dem fanget i skoler og andre bygg.

Tørstet

Men en annen datter klarte å komme seg unna.

– Vi har grått så mye at vi har blitt blinde. Vi slet så hardt med å overleve disse brutale og kalde menneskene og forsøker å stanse og gråte, sier Hannah Youssef

For i tillegg til sorgen og fortvilelsen måtte Hannah selv overleve og sørge for at familiens barn klarte seg. I kvelende varme og nesten uten mat og vann gjorde de hva de kunne.

– Vi måtte gi barna vårt eget spytt for at de ikke skulle tørste i hjel, forteller hun.

Nå drikker hun flaskevann levert av kurdisk humanitære organisasjoner og lokale myndigheter. Men det finnes ingen fasiliteter i det uferdige huset de bor i. Det er bare et betongskjelett, uten vegger.

Angitt av naboer

Flyktningene er takknemlig overfor gruppen PKK som ga dem militær beskyttelse så de kunne unnslippe og kurdiske myndigheter som hjelper dem.

Men de lokale myndighetene er overveldet.

– Vi ber om hjelp fra europeiske land og naboene våre, hjelpeorganisasjoner, Røde Kors og Røde halvmåne. Alle må komme og hjelpe disse flyktningene, sier Moshir Rashid Abdulla, some er byrådsmedlem i Dohuk.

Mange av dem har sett sine nærmeste bli drept, slik som en ung gutt, Shahab, som ligger og hviler seg sammen med en kamerat.

Noe av det bitreste for mange av dem var også at mange av deres sunnimuslimske naboer forrådte dem.

– Vi har bodd sammen med dem i 300 år, og så velger de side med IS og plyndrer vår hus og stjeler våre biler, sier en eldre mann NRK prater med i større gruppe og når vi spør om de noensinne kan bo sammen med dem igjen svarer gruppen unisont nei.

– Ikke med folk som har drept våre barn, sier en annen og uttrykker som alle andre der ønske om å emigrere til Vesten slik at de kan ha sin religion i fred.

Flere tusen fortsatt fanget

Den grusomme situasjonen på Sinjar-fjellet er fortsatt ikke løst. Titusener av de internt fordrevne som er blitt tvunget på flukt opp i fjellet, har de siste tre dagene klart å flykte til trygge områder av Nord-Irak via Syria. Men FN anslår at 20.000–30.000 mennesker fortsatt befinner seg på fjellet.

Den fundamentalistiske sunnigruppen Den islamske staten (IS) har siden januar spredd panikk i Irak. Gruppens grusomme overgrep, massehenrettelser og tvangsstyre er nå godt dokumentert i videoopptak fra området.

Allerede i januar tok gruppen, da kjent som ISIL, kontroll over byen Falluja i Anbar-provinsen, en sunnimuslimsk høyborg. I juni ble konflikten langt mer dramatisk da byen Mosul i Nord-Irak, med to millioner innbyggere, falt til jihadistene. Siden er 1,2 millioner irakere drevet på flukt, og i dag rammer konflikten fem av Iraks provinser, nemlig Anbar, Diyala, Kirkuk, Nineveh og Saladin.

De kurdiske og i stor grad selvstyrte områdene nord i landet var lenge ansett som trygge, men de siste ukene har IS også gjort innhogg der. Det har fått eksperter til å stille spørsmål ved hvor solide de kurdiske forsvarsverkene i realiteten er.

I de fortsatt trygge områdene av de kurdiske områdene er hundretusener av internt fordrevne nå innkvartert i skoler, moskeer, kirker og vertsfamilier.
Bare her i Dohuk-provinsen er det nå 400.000 internt fordrevne irakere, både kristne, yazidier, shabaker, kakaoer, armenere og turkmenere.