Hopp til innhold

Tror Tyskland vil trenge mer norsk vannkraft

- Et interessant vedtak som kommer til å bety mye for norsk vannkraftproduksjon, sier Einar Håndlykken i miljøorganisasjonen Zero om at Tyskland skal kvitte seg med kjernekraften i 2022.

Necarwestheim kjernekraftverk, Tyskland

Kjernekraftwerket Necarwestheim i Sør-Tyskland blir stengt sammen med landets øvrige kjernefysiske kraftverk.

Foto: Michael Probst / Ap

Lederen i Zero sier at Tyskland vil trenge økt overføring av vannkraft fra blant annet Norge for å dekke de periodene på døgnet med størst forbruk.

Einar Håndlykken, daglig leder Miljøstiftelsen ZERO

Einar Håndlykken, daglig leder i miljøstiftelsen Zero tror tyskerne vil trenge mer norsk vannkraft.

Foto: Morten W. Røkeberg / NRK

- Dersom norske vannkraftprodusenter sier ja, blir norske vassdrag hardere nedtappet. Det betyr ikke at Norge nødvendigvis blir nettoeksportør av vannkraft til Tyskland og at innenlandsforsyningen i Norge vil lide. Det vi eksporterer på dagtid, kan vi importere om natta når strømforbruket i Tyskland er lavere, sier Håndlykken.

Han sier at selv om Tyskland har kommet langt når det gjelder å ta i bruk vind- og solkraft, så er denne produksjonen i stor grad avhengig av at sola skinner og at det blåser. Det spesielle med vannkraft er at det bare er å skru på en bryter.

- Tyskland er miljømotivert, så jeg tror mer på videre utbygging av fornybar energi basert på sol og vind enn at tyskerne vil ta i bruk mer forurensende kullkraft for å dekke det tomrommet som kjernekraften vil etterlate seg.

Håndlykken tror også at Tyskland vil øke produksjonen fra gasskraftverk, og i den forbindelse blir CO2-fangst og -lagring enda viktigere enn nå.

- CO2-fangst og lagring vil også gjelde de kullkraftverkene som fortsatt skal produsere, sier han.

Fukushima

Det er ulykken ved atomkraftverket i Fukushima i Japan som har fått tyskerne til å reagere.

Landet har 17 kjernekraftreaktorer, de sju eldste ble tatt ut av drift etter Fukushima-ulykken, mens en åttende reaktor er stengt på grunn av tekniske problemer.

Miljøvernminister Norbert Röttgen sier at ingen av de åtte reaktorene vil bli startet igjen. Regjeringens beslutning betyr at Tyskland blir det første industrilandet som gir avkall på kjernekraft.

Det var lederne for de tre regjeringspartiene CDU, CSU og FDP som ble enige etter harde forhandlinger.

Demonstrasjon i Berlin mot kjernekraft

Demonstrasjon mot kjernekraft i Berlin før helgen.

Foto: TOBIAS SCHWARZ / Reuters

FDP, Det fridemokratiske partiet, er det mest næringslivsvennlige og var i utgangspunktet imot å sette en endelig dato. Nå skal de fleste atomkraftverkene være stengt i 2021, mens de tre mest moderne skal være i beredskap i ytterligere ett år.

Næringslivsledere som generelt støtter regjeringen advarer mot at det kan bli kraftmangel nå kjernekraften settes ut av drift. Kjernekraft står for 22 prosent av Tysklands kraftforsyning i dag.

Natur og Ungdom jubler

Silje Lundberg

Silje Lundberg er nestleder i Natur og Ungdom som vil stenge Halden reaktoren.

Foto: Jo Straube
Nils Bøhmer

Nils Bøhmer er daglig leder i Bellona sier tyskerne nå kan satse enda mer på fornybar energi.

Foto: Bellona

Miljøvernorganisasjonen Natur og Ungdom jubler over Tysklands beslutning om å kvitte seg med atomkraften innen 2022, og krever at norske myndigheter stenger Halden-reaktoren.

Helt siden 1950-tallet har atomreaktoren i Halden drevet atomforskning som forlenger levetiden til usikre atomreaktorer, en av dem er Kola atomkraftverk, 40 mil fra norskegrensa. De eldste reaktorene ved Kola atomkraftverk oversteg sin anbefalte levetid i 2003, men konsesjon er forlenget med 15 år, skriver organisasjonen i en pressemelding.

- Eksperter betegner reaktorene på Kola atomkraftverk som noen av de farligste i verden. Med norsk teknologi klarer de å drive reaktoren videre. Det er på tide norske myndigheter tar ansvar og stenger Haldenreaktoren, sier nestleder Silje Lundberg i Natur og Ungdom.

Bellona fornøyd

- Dette er bra og en god start. Nå kan tyskerne satse enda mer på fornybar energi som skal komme i stedet, sier Nils Bøhmer, daglig leder i miljøstiftelsen Bellona.

Han tror ikke Tyskland vil bruke kullkraft for å fylle tomrommet etter atomkraften, og dermed øke forurensningen.

- Dette vil sette igang en økt debatt om fornybar energi, og om CO2-rensing og -fansgt. Det er i dag billigere å bygge ut sol- og vindkraft enn å bygge nye atomkraftverk, noe Tyskland måtte ha gjort dersom landet fortsatt skulle ha satset på atomkraft, sier Bøhmer.

Han minner om at kjernekraftverkene fortsatt skal være i drift i ti år, noe som gir tyskerne tid til å tenke nytt, og satse enda mer på fornybar energi.

SISTE NYTT

Siste nytt