Norge og Russland – går alt i feil retning?

Først kom beskjeden om at den norske sikkerhetstjenesten PST nå ser på trusselen fra Russland mot vitale norske interesser som forsvar og politiske beslutningsorganer, som økende.

Ikke mange timene etter at PST-sjef Benedicte Bjørnland hadde fortalt om at russerne med mange metoder, da særlig forsøk på hacking av epostkontoer, forsøker å infiltrere det norske samfunnet, kom meldingen om at Stortingets utenriks- og forsvarskomite har avlyst sitt planlagte besøk til Russland.

Uønsket i Russland

To av medlemmene av komiteen, Bård Vegar Solhjell fra SV og Trine Skei Grande fra Venstre, står på en liste over personer som er uønsket i Russland, fordi Norge følger EUs sanksjoner mot en rekke russiske politikere etter at Russland i mars 2014 annekterte den ukrainske Krim-halvøya. Dermed hadde ikke komiteleder Anniken Huitfeldt (Ap) noe annet å gjøre enn å avlyse hele turen.

Denne uken fulgte den norske etterretningstjenesten opp med å peke på en økende trussel fra Russland. Det er mer enn tre år siden en norsk utenriksminister besøkte Russland. Det eneste regjeringsmedlem som har våget seg østover er Fremskrittspartiets Per Sandberg, som deltok på et fiskerimøte i ST Petersburg i juni 2016.

Mange spør seg hvorfor det har blitt slik og hva slags strategi Norge, og for den saks skyld Russland, har for få forholdet på skinner igjen.

Besøket til Stortingets utenriks- og forsvarskomite var planlagt lenge og det var store forventninger til at dette kunne få i gang igjen de politiske kontaktene mellom Norge og Russland.

Kontakt på lavere nivå

Nå har det selvfølgelig vært kontakt mellom Norge og Russland i hele den perioden mens de politiske kontaktene stort sett har vært lagt på is. Det har vært møter på embetsmannsnivå og også på lavere politisk nivå, og utenriksministrene Børge Brende og Sergej Lavrov har hilst høflig på hverandre i forbindelse med internasjonale møter.

Men et besøk fra en fem-person sterk delegasjon fra Stortinget, med Anniken Huitfeldt i spissen, var likevel noe annet. Tanken var at dette kanskje også kunne legge grunnlaget for en deltakelse fra den norske utenriksministeren Børge Brende under en stor konferanse om Arktis, som Russland arrangerer i Arkhangelsk i slutten av mars.

Lederen for utenrikskomiteen i Det russiske føderasjonsrådet, Konstantin Kosatsjov, besøkte Oslo i juni 2016, i spissen for en russisk politikerdelegasjon. Den gangen valgte russerne ikke å sende personer til Norge som var med på den listen av uønskede personer som EU med Norge på slep har offentliggjort, som straff for at Russland annekterte Krim.

Ifølge dem som var med på møtene på Stortinget var samtalene tøffe, men begge parter mente det var viktig med dialog. Kosatsjov, som mange ser på som en av dem som i dag former russiske utenrikspolitikk, inviterte Anniken Huitfeldt og utenriks- og forsvarskomiteen på gjenvisitt til Russland, et besøk som først var planlagt høsten 2016.

Russisk «stoppliste»

Den gangen visste ikke norske myndigheter at det fantes en russisk «stoppliste» for norske politikere, som et svar på at Norge hadde sluttet seg til EUs «svarteliste». Det er uklart om når russerne satte opp den listen, men ut ifra den argumentasjonen som seinere har kommet fram, er det trolig at det skjedde da Norge i august 2015 gjorde det klart at sanksjonslisten også gjelder for Svalbard.

Det vakte stor oppsikt da den russiske visestatsministeren Dmitrij Rogozin 19. april 2015 mellomlandet i Longyearbyen, på vei til en russiske forskningsbase nær Nordpolen. Rogozin er en av russiske politikere som står på EU og Norges sanksjonsliste.

Men 29. november i fjor fikk det norske utenriksdepartementet overlevert en liste med personer som ikke får reise inn i Russland, som et svar på sanksjonslisten. På denne listen stod altså Bård Vegar Solhjell og Trine Skei Grande.

– Jeg kommer ikke til å si hvorfor nettopp disse to er på listen, sa pressetalskvinne Maria Zakharova i det russiske utenriksdepartementet på spørsmål fra NRK, etter at det ble kjent at det faktisk finnes en slik liste. Hun viste bare til at dette er en del av et lite fruktbart diplomatisk spill som Norge og EU har satt i gang.

Solberg: Russland-trøbbel er blitt synlig 

Brende om Russland-sanksjoner: – Forstår at USA reagerer

Politisk bombe

Det norske utenriksdepartementet satt altså allerede i slutten av november 2016 på en liten politisk bombe. Planleggingen av Stortingets tur til Moskva var allerede i gang, og uti fra vanlig politisk praksis skulle delegasjonen settes sammen av personer fra både regjering og opposisjon.

Utenriksdepartementet fikk dermed en politisk nøtt i fanget. Hvis de forsiktig informerte Stortinget om at de kanskje burde utelukke den og den personen fra delegasjonen for ikke å skape ytterligere problemer i et fra før vanskelig forhold til Russland, så var det stor fare for at dette ville komme ut i pressen og dermed avsløre at det finnes en russisk «stoppliste».

Alternativet som ble valgt var å forsøke å finne en løsning i form av et kompromiss med russerne, som gjorde det mulig får Solhjell og Skei Grande å komme til Russland, uten at det ble kjent at det finnes norske politikere som nektes innreise.

Hektisk møtevirksomhet

De neste to månedene var det derfor en hektisk møtevirksomhet både i Moskva og i Oslo for å finne et kompromiss, der også utenriksminister Børge Brendes deltakelse på det russiske prestisjemøtet i Arkhangelsk ble lagt i potten.

Det russiske utenriksdepartementet har satset svært mye på at dette møte skal få Russland på offensiven overfor de andre landene med interesser i Arktis, og planen er at også president Vladimir Putin skal være til stede på deler av møtet.

EU har tidligere vært fleksible i forhold til deltakelse av personer på sanksjonslisten i forbindelse med internasjonale møter, og lenge så det ut til å være mulig å finne et kompromiss som kunne gjøre det mulig for Skei Grande og Solhjell å komme til Moskva.

Fra norsk side var det aldri aktuelt å fjerne russiske parlamentarikere helt fra sanksjonslisten, med henvisning til at dette må knyttes til en løsning på krisen i Ukraina.

Problemet for norske myndigheter var også det at selv om Skei Grande og Solhjell eventuelt skulle fått visum, som en del av en kompromissløsning garantert av det russiske utenriksdepartementet, så er det ikke sikkert at de hadde sluppet inn i Russland for det.

Brende: – Har ikke annet valg enn å samarbeide med Russland om Syria

Norsk grensegjerde: – En reversering av Barents-samarbeidet

Stoppes på flyplassen

Det har tidligere vist seg at personer med gyldig visum er stoppet når de kommer til flyplassen i Moskva og sendt tilbake med første fly, til tross for at russiske diplomater har gjort det de har kunnet for å få dem inn i landet.

Russland er et stort land med mange organer som vil ha sitt og si, og grensekontrollen er i hendene på den mektige sikkerhetstjenesten FSB. Norske toppolitikere grensefast i transitthalen på Sjeremetjevo-flyplassen i Moskva, hadde vært et skrekkscenario for norsk diplomati som virkelig kunne satt de norsk-russiske relasjonene på vent.

– Det er opp til norske myndigheter å offentliggjøre vår «stoppliste», sa pressetalskvinne Maria Zakharova til NRK 3. februar, og dermed spilte hun ballen over til norske myndigheter.

Russernes tilsvarende liste overfor uønskede EU-borgere er for lengst offentliggjort, men Norge holder altså igjen, inntil videre. Fra før vet vi at forretningsmannen Atle Berge og Nupi-forsker Julie Wilhelmsen er blant dem som ikke kommer inn i Russland, trolig av svært forskjellige årsaker.

«Svartelistene» har uansett skapt et surt klima som ingen akkurat nå ser ut til å finne en måte rense opp i.

En liten trøst

En liten trøst for de norsk-russiske relasjoner er det at det norske bandet Wardruna i helgen igjen lokket tusenvis av russere til konsertsalene for å synge med i sine sanger på norrønt. Statoil fortsetter sitt samarbeid med russiske Rosneft, og i forrige uke var Statoilsjefen Eldar Sætre på besøk i Moskva for å drøfte en ytterligere satsing fra den norske energigiganten i verdens største land.

I nord går både samarbeidet om fiskeri og redning som normalt og det norske luftforsvaret melder at tallet på russiske flyvninger langs kysten av Nord-Norge er halvert i 2016 i forhold til året før. Uten at dette skaper de store overskriftene.