– Det er et symbol som ikke spiller på folk til folk, og nært grensen-samarbeidet, sier Haugseth som blant annet har skrevet om tvillingbysamarbeidet til grensebyene Nikel og Kirkenes.
Dårlig koordinering
Haugseth syns det er en fascinerende kontrast mellom de signalene Anders Anundsen sender ut, kontra det Børge Brende signaliserer når han snakker varmt om det grensenære samarbeidet. Det skjedde så sent som på Kirkeneskonferansen tidligere i år.
– Det overrasker meg at man ikke er bedre koordinert, sier Haugseth.
Styremedlem i Sør-Varanger Arbeiderparti Torbjørn Brox vil se om partiet kan stoppe gjerdet. – Jeg vil ta dette opp i partistyret ved første mulighet, slik at man får diskutert om det er mulig å foreta seg noe i sakens anledning.
Foto: Tarjei Abelsen / NRKOg han er ikke den eneste i Kirkenes som er forundret over det som nå skjer. Styremedlem i Arbeiderpartiet i Sør-Varanger, Torbjørn Brox syns det er et steig i retning forholdene under den kalde krigen.
– Nå reduserer man det sivile preget på Storskog, og det mener jeg i seg selv er uheldig, sier Brox, og fortsetter:
– Uheldig i den forstand at her har det vært et ganske omfattende arbeid for at det skal være en mest mulig normal grensepost, mens dette er i stikk motsatt retning.
Ødelegger for Barentssamarbeidet
Den oppfatningen deler Peter Haugseth.
– Jeg ser på dette som en reversering av Barents-samarbeidet.
Og ifølge Peter Haugseth vil gjerde-byggingen bli lagt godt merke til i Russland.
– Det er en endring i hvordan vi uttrykker samarbeid, det sender et annet signal enn tidligere. Det vil nok bli lagt merke til, for det er lokal storpolitikk som har vært ført her, så dette kan bli tema i både lokal- og storpolitisk forum, sier Haugseth.
Jo Jørstad i Sosialistisk Venstreparti er blant dem som er kritisk til gjerdet Anders Anundsen og Ellen Katrine Hætta ønsker på Storskog. – Med dette symbolet sier man at man ikke vil ha noe med dere å gjøre. Folk til folk-samarbeidet har siden 60-tallet har vært med å åpne grensen, men det ødelegger man sakte men sikkert slik, mener Jørstad.
Foto: Tarjei Abelsen / NRKAt bygging av 200 meter med gjerde skal kunne påvirke forholdet mellom to land, kan for mange virke søkt. Men når Haugseth tror det, er det fordi han mener det er små ting som har fått mye til å skje over denne grensa.
Ting kan forandre seg igjen
– Før Sergej Lavrov og Joans Gahr Støre møttes i Kirkenes i 2008 og ble enig om å lette på det strenge grenseregimet, satt mye av den kalde krigen fortsatt i folk her, forklarer Haugseth.
Behovet for et grensegjerde har ingen rot i virkeligheten mener Senterpartiets Cecilie Hansen. – Jeg har ikke hørt om noen som ønsker et gjerde, sier Hansen og påpeker at antall ulovlige grensepasseringer er forsvinnende få.
Foto: Tarjei Abelsen / NRKTroen på et reelt samarbeid kom ikke på russisk side før man ble enige om grenseboerbeviset i 2010 tyder forskningen til Haugseth. Han frykter at man igjen kan bli negativ på russisk side.
– Hvis jeg reiser over og spør om hva de tenker om gjerdet, så vil de nok undre seg.
