Det var ikke før jeg stod i et av Aleppos høyeste bygg, et iskaldt og ubebodd luksushotell i utkanten av byen jeg virkelig skjønte hvor stor den krigen var.
Foran meg lå Aleppo og i motsetning til hovedstaden Damaskus, som er kaotisk og aldri klarer å riste av seg et slags landsbypreg, er det virkelig dimensjoner over Aleppo.
Den er flat, har bygg i stort sett samme høyde og i midten troner det gamle fortet. Byen sprer seg utover slettelandskapet i ordnede former.
Det var da også Syrias største by inntil krigen kom. Da bodde offisielt over to millioner mennesker her, men det reelle tallet var høyere. Den hadde et av Midtøstens største universitet, det er fortsatt åpent, og var Syrias økonomiske nav.
Her lå veldig mange av Syrias bedrifter og industri, innen alt fra tekstiler til farmasi.
- Les også: Rapport: – Syria-krigen har kostet 470.000 liv
- Les også: Minst 500 skal være drept i russisk-støttet Aleppo-offensiv
Beliggenhet
Det var lett å reise til Aleppo fra Damaskus i fredstid. Det var bare å sette seg på en buss. Den kjørte rett nordover, og før du kom fram hadde du også passert Homs og Hama og i realiteten de fleste av Syrias innbyggere.
For det er langs denne aksen befolkningstettheten er størst i Syria og det var den opprørerne forsøkte å bryte da de gikk til krig i Aleppo høsten 2012.
De håpet med det å skaffe seg et brohode og regnet med vestlig luftstøtte på ett eller annet tidspunkt. Det fikk de ikke og det gjorde at Syrias regjeringshær klarte å klamre seg fast i Aleppo på grunn av sine luftstyrker.
- Les også: Luksushotellet i Aleppo som ble flyktningmottak
- Les også: Dette er deres lekeplass – frykter snikskyttere i Aleppo
De gjorde det både ulevelig i opposisjonskontrollerte områder og grep inn når regimelojale styrker holdt på å kollapse.
Igjen spiller luftstyrker en viktig rolle, men denne gangen ikke for å holde posisjonene, men for å gå på offensiven.
Lykkes de regimelojale styrkene, som inkluderer militser fra nesten hele den sjiamuslimske verden, vil de ha et utgangspunkt for å ta tilbake landsbygda nord og vest i landet som nå er under opprørskontroll, i første rekke Idlib-provinsen.
Historie
Historie alene betyr ingenting. Det finnes nok av ruiner som er ødelagt underveis i krigen uten at det har gjort noe for krigsutfallet, og selv om IS tok Palmyra, vinner de ikke krigen av den grunn.
Men Aleppo, Haleb på arabisk, resonnerer i alles ører i Midtøsten. Det er en av verdens lengst bebodde byer og den som regjerer Aleppo har stor symbolmakt.
Det var den tredje største byen i Det ottomanske riket, etter Kairo og Konstantinopel. Den har en av islams eldste og mest berømte moskeer, som nå er ødelagt.
Den var, og er til en viss grad, en kosmopolitisk by hvor mange av Midtøstens minoriteter har søkt tilflukt og urban tilhørighet opp gjennom historien.
Det finnes mange kristne minoriteter der og fram til opprettelsen av staten Israel, en synagoge. (Hvor også en gammel utgave av Torahen, kjent som Aleppo Codex, ble oppbevart, reddet og senere smuglet ut).
Før det, var det en av de viktigste byene langs Silkeveien.
Mye av det vi kjenner som Gamlebyen ligger nå i ruiner, jeg vandret gjennom kilometer på kilometer med ødelagte ganger og smug da jeg besøkte byen i 2015, mye av det står på UNESCOs verdensarvliste.
Det er ganske nøyaktig et år siden jeg var der, samtidig med at Assads styrker prøvde seg på en offensiv, men ble raskt slått tilbake og tapte deretter store landområder i nord og regimet virket sårbar. Nå er situasjonen dramatisk endret til fordel for Assad og hans allierte.
Byen er ikke hva den en gang var, men kan fortsatt avgjøre krigen.