– De som kontrollerer Aleppo, har kontroll over Syria

Årsaken til at så mange flykter fra storbyen Aleppo er at syriske regjeringsstyrker og russisk militære prøver å erobre en stor del av byen.

500 mennesker, inkludert 23 barn, har blitt drept i offensiven som startet for litt over en uke siden, ifølge eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights i dag.

Søndag hadde 35.000 mennesker samlet seg ved grenseovergangen, og Tyrkia tror opptil 60.000 syrere kan forsøke å krysse grensen i frykt for at Aleppo snart vil være beleiret.

I tillegg kan opptil 150.000 mennesker komme til å flykte fra områdene rundt byen, ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter.

Tyrkia har allerede tatt imot 2,5 millioner syriske flyktninger, og mange av dem beveger seg videre nordover i Europa.

• Syriske flyktninger strømmer til Tyrkias grense
• Erdogan vurderer å åpne grensen for syriske flyktninger

– De som kontrollerer Aleppo, har kontroll over Syria

Alle aktørene i borgerkrigen i Syria har i flere år slåss om Aleppo fordi det er et viktig geopolitisk knutepunkt, sier Cecilie Hellestveit, seniorrådgiver i International Law and policy Institute (ILPI).

Den siste uken har det tatt seg opp, og regjeringsstyrkene har kuttet den viktigste forsyningslinjen mellom byen og den tyrkiske grensen.

– Man har et utsagn om at de som kontrollerer Aleppo, har kontroll over Syria, sier Hellestveit til NRK.

Siden 2012 har byen vært delvis kontrollert av anti-Assad-opprørere.

– Aleppo er en ekstremt viktig by logistisk sett, men først og fremst symbolsk. Den som klarer å få befeste kontroll i Aleppo etter tre år, vil nok på ett eller annet tidspunkt bli kåret til «vinneren» av den syriske krigen, selv om det egentlig ikke finnes vinnere. Her er det bare tapere i alle syriske leire, Cecilie Hellestveit.

– Kan sulte i hjel befolkningen

Det ble pause i fredssamtalene i Sveits inntil 25. februar, etter at det ble klart at den saudi-støttede opposisjonsdelegasjonen ikke ville forhandle før bombingen av sivile områder opphører, og at det etableres humanitære korridorer.

Hjelpearbeidere sier at Aleppo, som før krigen hadde to millioner innbyggere, snart kan være fullstendig beleiret av syriske regjeringsstyrker.

Og tyrkiske myndigheter anklager det syriske regimet for å ville sulte ut befolkningen i Aleppo.

–​ Regjeringsstyrkene i Syria tenker at etter en stund kan de nedkjempe opprørerne og drive dem ut. De prøver å avsondre opprørerne i Aleppo fra Tyrkia, de vil tvinge opprørerne i kne, sier Kjetil Selvik, forsker ved Christian Michelsen institutt i Bergen.

Aleppos fall får konsekvenser for Europa

Hvis Aleppo faller, vil borgerkrigen ta en ny vending som ikke kun får konsekvenser for regionen, men også for Europa fordi folk flykter i hopetall. Det vil ikke være annet på bakken enn Assads regime og terrorgruppen IS, skriver avisen The Guardian.

– Aleppo er ikke det siste slaget, men det er et veldig viktig slag fordi det har vært under opprørernes kontroll så lenge. Siden det er så stort, er det klart at det vil gi en viktig seier for regimet, sier Selvik.

Han sier Idlib-provinsen trolig er neste mål på listen for regjeringsstyrkene, men statens største problem er at de må kjempe på mange fronter.

– Hvis de klarer å stabilisere flere fronter, kan de konsentrere mer ressurser på frontene som er igjen. Det vil være én effekt, men den viktigste effekten vil være signaleffekten og den psykologiske effekten. Det vil gi styrket inntrykk i og utenfor Syria at dette går regimets vei, sier Selvik.

Den russiskstøttede offensiven styrker president Bashar al-Assad forhandlingsposisjon, ifølge Selvik.

– Det har hele tiden vært slik at foretrukne løsninger for regimet og opprørerne har vært å vinne kampene militært. Det er bare hvis man tror at man ikke har mulighet til å vinne, at man er villig til å kompromisse, sier Selvik.

Hvem støtter opprørerne nå?

– Vesten har støttet noen av opprørerne. De som har støttet mest er de regionale aktørene, Tyrkia, Saudi-Arabia og Qatar. Det er de som eventuelt vil forsøke å støtte opprørerne nå, men det er ikke helt klart hva slags støtte som kan hjelpe opprørerne i Aleppo ut av denne situasjonen, sier Selvik.

Russland har tidligere advart Tyrkia mot å gå inn militært.

– Det er en måte for Tyrkia å komme opprørerne til unnsetning på, men jeg tror også Tyrkia vegrer seg. Det er mange farer forbundet med det. Det er det som er spennende å følge med på nå, hvordan Tyrkia og Saudi-Arabia vil svare på dette og hva som vil være deres strategi, sier Selvik.

– Vil beholde restene av den syriske stat

USA, EU og Nato er blant flere aktører som har anklaget Russland for å forverre krisen i Syria gjennom luftangrepene i landet. Regjeringen i Moskva avviser anklagene.

Fredsprosessen virker vanskelig fordi det i realiteten er USA og Russland som i fellesskap må holde styr på regionens stater, sier Cecilie Hellestveit. Forhandlingsklimaet er derfor krevende også på andre plan enn det nasjonale, blant syriske aktører, sier hun.

– USA og Russland har en felles interesse i å hindre Syria i å bli en frihavn for terrorister, nok en kollapset stat ved Middelhavets bredder, eller en stor krig i regionen, derfor må Syriakrigen løses, sier Hellestveit.

– Selv om Russland kan ha interesse av en fredelig løsning, har Moskva først og fremst interesse i å beholde restene av den syriske stat. Man må gjenetablere en levedyktig enhet som har kontroll over strategiske områder i Syria. Det er kun militærmakt som kan gi det i denne situasjonen. Men det er en farlig situasjon fordi det lett kan eskalere med naboland på motsatt side, sier hun.

Hellestveit mener spørsmålet er hvilken rolle USA og europeiske land vil ta.

– Det er ingenting som tyder på at USA eller Europa ønsker å gå tungt inn for å ta den rollen, sier hun.

Tyrkia oppgitt over Vesten

Over 250.000 syrere er drept og minst en million er såret under borgerkrigen i Syria. Elleve millioner mennesker har flyktet fra hjemmene sine, og rundt fire millioner har rømt landet.

De fleste flyktningene befinner seg i Syrias naboland, deriblant en million i Jordan.

Flere flyktninger vil komme til den tyrkiske grensen mens offensiven fortsetter i Aleppo. Tyrkia mener de har tatt imot veldig mange flyktninger fra før og vet ikke om de kan takle flere, sier Hellestveit.

– Så lenge de er på grensen vil det også være en måte å rette verdens oppmerksomhet mot at det som skjer i Syria går i feil retning og at vesten ikke bidrar i Tyrkia. De er oppgitt over Vesten og USA spesielt manglende støtte til opprørerne i Syria.