– Hvis du ser på vinduet i enden av høyresiden så ser du at det ikke er et vindu, men en malt plate, sier Trondheimsguide Trine Søraa, mens hun ivrig peker på flere "vinduer" som ikke er vinduer.
Stiftsgården er kongens bolig i Trondheim, men selv om både bygget og innholdet i det er eksklusivt, er altså noen av vinduene rett og slett falske.
Den delen av bygget som vender mot Stiftsgårdsparken har enkelte påmalte plater som skal skape et inntrykk av at huset har mange flere vinduer enn det i virkeligheten har.
Skyldes ei "jålkjerring"
Vinduet som er nummer to fra øverst til venstre er falskt. Påmalte plater finner du også over de tre nederste vinduene og vinduet på hjørnet helt til venstre.
Foto: Tom Erik Sørensen / NRKÆren for lureriet kan tidligere eier, den rike fru Cecilie Christine von Schøller ta.
Hun betalte for å få bygget Stiftsgården på andre halvdel av 1700-tallet, og da hun først skulle reise et praktbygg ville hun ha noe som løftet byen kraftig.
Resultatet ble Nordens største trepalé, med en tilhørende park.
Disse vinduene gir lite refleksjon. Ser man nøye på dem legger man merke til at det er plater med svart og hvit maling.
Foto: Tom Erik Sørensen / NRKVindusutfordringene startet da fru Schøller tok ekstra i på høyden av Stiftsgården. De falske vinduene skal gi bygget bedre symmetri.
– Hun ville ha samme høyde og fasadevirkning som klassiske bygg i København. Hun løftet opp bygget, slik at det er 1 meter og 13 centimeter luftrom mellom taket i 1. etasje og gulvet i 2. etasje, forteller Søraa.
Løsningen ble å male på enkelte vinduer, slik at praktboligen skulle se bra ut, forteller Søraas.
– Hun var nok ei jålkjerring, småhumrer guiden.
Fikk ikke nyte bygget lenge
Det tok rundt fire år å få reist bygget, men fru Schøller fikk nok ikke mye glede igjen for pengene hun brukte.
Ett år etter at Stiftsgården var ferdig i 1778 reiste hun til København for å pleie sine kontakter i det danske hoffet, og flyttet dit permanent i 1783.
I Trondheim etterlot hun seg et heftig bygg i Midtbyen som overgikk mye annet.
I ettertid har det gule bygget med de mange vinduene blitt overført til det norske kongehuset, og de påmalte vinduene står der fortsatt, over 200 år etter at de ble satt opp.
