NTNU satser nå tolv millioner kroner for å bedre undervisningen. Det kan da bli slutt på at studentene rekker opp hånda under forelesninger. De vil nemlig kunne si ifra via en smarttelefon.
– Målet er å endre en kultur i hele NTNU og forhåpentligvis i hele universitets- og høyskole-Norge, sier rektor ved NTNU, Gunnar Bovim til NRK.
Skal gjøre fagene lettere
Kjemi- og mattestudentene på Gløshaugen er først ut. Førsteamanuensis ved Institutt for kjemi, Karina Mathisen, er en av de som bidrar til omlegginga.
Rektor på NTNU, Gunnar Bovim, og prorektor Berit Kjelstad fryder seg over universitetets storsatsing.
Foto: Kristin Heggdal / NRK– Vi skal aktivisere studentene i mye større grad. Vi vil at de skal forberede seg til forelesninga og si mer om hva de skjønner og ikke skjønner, sier hun.
Mathisen og førsteamanuensis ved materialteknologi, Hilde Lea Lein, står for ett av prosjektene. Det skal gi mulighet for fjernundervisning over nett, virtuelle laboratorium, video og mentometerknapper på smarttelefon. Det skal gjøre fagene lettere.
– Studentene logger seg på og kan svare på spørsmål som blir gitt under forelesningen. Vi får umiddelbart beskjed om de har forstått, eller ikke forstått det vi forklarer. Det er mye enklere å stille spørsmål anonymt, enn å rekke opp hånda blant 200 andre studenter, forteller Mathisen.
Norge henger etter
Ifølge prorektor Berit Kjelstad henger Norge etter når det gjelder tilpasset undervisning.
– Jeg har besøkt både Finland, Danmark og Sverige hvor det har blitt jobbet med disse spørsmålene i mange år. Jeg oppfatter at vi i Norge henger etter, og det må vi absolutt gjøre noe med, mener Kjelstad.
Anniken Furberg, førsteamanuensis ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo, mener bruk av smarttelefon i undervisingen er positivt.
– Det er en måte å aktivisere studentene på. Alle som underviser vet hvor vanskelig det kan være å få studentene til å bidra, sier Furberg.
Forskning viser at bruk av IKT og varirert læring fungerer for å få oppdatert kunnskap.
– Det er også forsket på at samarbeid med bruk av teknologi fungerer, men bare det å samarbeide i seg selv er god læring. Det å få bryne seg på andres perspektiver og meninger er positivt, forteller Furberg.
Færre heltidsstudenter
En lang rekke forskningsprosjekt viser at tradisjonell forelesning er lite effektiv. Derfor mener rektor Bovim at undervisningsmetoden er nødt til å følge med i tiden.
Studentassistent Audun Sektnan og Merethe Leksen Selnes i dyp konsentrasjon.
Foto: NTNU– Vi tror at dagens studenter vil ha bedre innlæring hvis vi bruker moderne virkemidler. Alle våre prosjekter skal bidra til at studentene må være mer aktive enn de er i tradisjonelt studium, sier Bovim.
Universitetene i Norge har ikke lenger så mange heltidsstudenter som tidligere, og det er større spenn i studentenes nivå. Dermed er det nødvendig med omlegging, mener lærer Mathisen.
– Nå må studentene i større grad delta i undervisningen. De må være bedre forberedt for at de skal få utnytte av forelesninga, sier Mathisen.
Klasserom fortsatt viktig
Selv om NTNU nå tar drastiske grep for å endre måten studentene lærer på, med mer tilpasset undervisning og flere hjelpemidler, tror studentene det å være i klasserommet blir viktig også i fremtiden.
– Jeg tror fortsatt at vi studentene vil møtes, fordi det er kult og fordi det er hyggelig å jobbe med andre mennesker, sier sivilingeniørstudent Isak Rathe Støre.
