Vintersolverv er gjerne det vi i dagligtale kaller dagen «solsnu». I år går vi mot lysere tider lørdag 21. desember klokken 18:11 norsk tid.
Under solverv «snur» jorda i sin bane rundt sola. Det betyr at solen er på sitt laveste denne desemberdagen.
VINTERSOLVERV: Her er sola på vei ned bak Hovedøya i Oslofjorden, sett fra Vippetangen, lørdag ettermiddag.
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpixSola nærmest jorda
Noen vil kanskje synes det er rart at en kald vinterdag er vi nærmest sola, mens midt på sommeren, når det er varmest, er vi lengst vekk fra sola.
Grunnen er at jordaksen peker mot sola om sommeren slik at vi får mer sol på den nordlige halvkule.
På den andre siden av jordkloden er situasjonen motsatt, og folk må venne seg på tanken om at dagene bare blir mørkere og mørkere.
Slik går jorda i bane rundt solen:
På årets korteste dag har jordas rotasjonsakse gjennom polene en helning slik at Nordpolen er lengst fra Sola (og Sydpolen er nærmest Sola). Årstidene skyldes at jordaksen står på skrå, ikke at avstanden til Sola varierer. Jordaksens forlengelse markerer himmelens nord- og sørpol.
Foto: met.noSakte, men sikkert lysere
Rett etter vintersolverv øker dagens lengde veldig sakte på våre breddegrader.
Fram til 12. februar vil man merke at dagslengden øker mest om kvelden, mens den øker mest om morgenen fra 13. februar.
Dagens lengde øker raskest ved vårjevndøgn 20. eller 21. mars. Deretter avtar økningen igjen mot sommersolverv.
LES MER: Hvor fort blir det egentlig lysere?
Feiringen av vintersolverv
Opprinnelsen til luciadagen, som feires 13. desember, var feiringen av vintersolverv. Da den julianske kalenderen ble erstattet av den gregorianske, beholdt man luciafeiringen 13. desember, og da kom dette i utakt med solvervet.
Sjekk når det er «solsnu»:
OBS! Tabellen viser dato og tidspunkt (UTC) for solverv og jevndøgn. Du må altså plusse på en time for å få norsk tid og to timer for å få norsk sommertid som er ved sommersolverv og høstjevndøgn.
