Dette til tross for at det er et av kirkerommets største og mest verdifulle, og mest sannsynlig malt i Tyskland eller Nederland mot slutten av 1600-tallet.
Viktige personer for rørossamfunnet
I de fleste kirker henger det malerier, gjerne portretter av tidligere prester eller med religiøse motiv. Men kirka på Røros ble bygd og bekosta av kobberverket, og bildene her er prega av det.
Lokalhistoriker Ole Jørgen Kjellmark forteller at maleriene som henger best synlig fra menigheta, viser de kanskje viktigste personene for rørossamfunnet.
– Vi må nevne Hans Aasen først, han fikk æren av å ha funnet malmen. På venstre side, i en staselig blå kjole, henger Lorentz Lossius, den første direktøren, han som satte i gang gruvedrifta, forteller Kjellmark.
Gjemt bak alteret
Begge disse maleriene henger godt synlig, men bak alteret, henger det et maleri slik at ingen i menigheta kan se det. Her er det vanligvis bare presten og klokkeren som går. Det er stort og høyt, og forestiller en mann og en kvinne. Over dem svever to engler.
- Irgens med frue var ikke populære på Røros. Det er nok grunnen til at maleriet av dem henger her, mener Ole Jørgen Kjellmark.
Foto: Bjørn Solli / NRK- Disse personene er to prominenser som har hatt innflytelse på røroshistoria, forteller Kjellmark.
- Mannen er ingen ringere enn Johannes Irgens, den andre direktøren for verket. Han kom hit fra Danmark med privilegiebrev utstedt av Christian IV, og han hadde i oppdrag fra sin bror, som var kongens kammertjener, å overta bestyrelsen av Røros kobberverk.
Irgens er avbilda sammen med kona, Elisabeth Sofie Anna Henningsdatter Arnisæus, som var datter av kongens livlege.
- Disse var den tidens A-kjendiser, smiler Kjellmark.
– Folk måtte slippe å se ham
Under er det skrevet inn en tekst, oversettelsen står på en plakett ved siden av:
«Den dypt sørgende enke Elisabeth Arnisæi datter med gjenlevende 10 sønner, 3 døtre og 10 barnebarn hedrer ved denne minnetavle i kjær erindring hengivent, oppriktig og ydmykt asken efter doktor Johannes Jürgens av Itzehoe i Holsten, den skarpsindige tenker, den høyt erfarne læge og den mest ønskverdige direktør for gruvene her på stedet.»
– Men hva var årsaken til at Irgens og frue ble hengt på baksida av altertavla, skjult og nesten glemt?
– Jeg tror den siste linja i teksten kan forklare litt, sier Kjellmark.
– Teksten var nok ren ønsketenkning. Irgens kom til Røros, tok makta med kongelig privilegiebrev, og tok for seg, blant anna av eiendommen til de fattige. I tillegg kom brorens manglende innbetaling av kapital til kobberverket, sier han.
– Johannes Irgens ble ingen populær mann, og det endte med at maleriet av ham aller nådigst fikk henge i kirka. Men da skulle folk slippe å se ham – så han havna på baksida av alteret!
Maleriet ble opprinnelig bestilt til og hengt opp i den gamle kirka på Røros, men ble flytta til dagens kirke i 1784. Alt tyder på at portrettet har hatt samme plassering
siden da.
Johannes Irgens var kobberverkets andre direktør, og slett ingen populær mann, til tross for at kona prøvde å få det til å se slik ut i teksten under maleriet...
Foto: Bjørn Solli / NRK
