Ville du brukt et «bekvanningsbyrå»?

– Det er en del av likestillingsarbeidet, som jeg synes vi alle bør være opptatt av, sier redaktør i nettavisa arbeideravisa.no, Albert H. Collett.

Språkprofessor Finn-Erik Vinje slår opp latterdøra når han hører om nyskapingen.

– Det er morsomt med ivrige folk som har drømmer, men dette er fullstendig vanvittig. Det er et slag i tomme lufta. Det eneste han formidler til mottakeren er at her kommer en som ønsker å være på parti med feministisk språkpolitikk.

Vil ha bort alle «mann»-ord

På spørsmål om hvorfor han ikke benytter allerede eksisterende synonymer som vikarbyrå, innleiebyrå eller rekrutteringsbyrå, svarer redaktør Collett at han synes det ble knotete å alltid lete etter et annet ord.

– Jeg har forsøkt, men jeg synes ikke de er fullverdige synonymer til "bemanningsbyrå". Der ordet blir brukt, er det ikke snakk om å hente inn vikarer for eksempel. Dessuten er "bemanningsbyrå" et innarbeidet begrep hos både bransjen selv og store deler av media.

Collett vil helst ha bort alle ord med "mann" i, der hvor de blir brukt for å beskrive begge kjønn.

– Men jeg mener ikke at vi skal slutte å synge «... heve nordmannen fenge sin heim ...». Vi trenger ikke kaste historien på båten selv om vi tilfører nye begreper.

LES: Nå heter det ikke sjømann lenger

Har funnet på ordet selv

Redaktøren tror at ordbruk kan spille en rolle i likestillingsarbeidet.

– Det tror jeg absolutt. Jeg gjør dessuten bare det samme som staten også gjør, eksempelvis ved at "riksmeklingsmann" ble byttet ut med "riksmekler".

Vinje har imidlertid ingen tro på at semantikk er viktig i kvinnesaken.

– Jeg er reaksjonær og konservativ på det punktet. Vi må ikke tro at å bytte etiketter vil forandre virkeligheten. Det er en tilbøyelighet progressive mennesker har, sier han.

Collett forteller at han har funnet på ordet "bekvanningsbyrå" selv. Han har brukt sitt nyskapte ord i to artikler nå, men har ennå ikke fått noen reaksjoner.

Reaksjoner ble det imidlertid da han lanserte ordet "norske" som alternativ til "nordmann" i mars i år.

– Jeg hadde en diskusjon med Finn Erik Vinje på NRK i forbindelse med ordet "norske". Han mente at "nordmann" var nøytralt, og at "norske" var tendensiøst. Da er det artig å debattere! ler Collett.

– Ikke slik ny-ord lages

Finn-Erik Vinje mener "bekvanningsbyrå" er enda mer spesielt enn "norske", fordi det inneholder et ord - kvann - som ikke finnes i den betydningen fra før.

– Det er ikke slik orddannelser foregår. Han burde tenkt over det. Vi lager dessuten nesten aldri ny-ord i den forstand at det dannes ordrøtter. Det eneste vi registrerer som nyord er sammensetninger av to eller tre eksisterende ord, som for eksempel matpakkekjører.

Ingen av Colletts ny-ord har så langt bredt om seg, men det bekymrer ham ikke særlig.

– Noen må jo begynne. Noen vil helst sikkert også rynke på nesen, men det kan jeg ikke bry meg om, sier han.

LES: Å nave er årets nyord i 2012

– «Mann»-ord er ikke diskriminerende

– Nei, noen bør ikke begynne. Jeg stiller meg avvisende og uten entusiasme til slike forsøk på å manipulere med språket, sier Vinje.

Han sier han forstår at det er gjort i beste hensikt og for å unngå diskriminering.

– Men det er ikke diskriminerende for en kvinne å legge seg i et firemannstelt eller bo på et firemannsrom. Den eventuelt kjønnsspesifikke betydningen viskes ut når vi bruker et ord, sier Vinje, og nevner ordet fylkesmann som eksempel.

– Jo flere kvinner som blir fylkesmenn, jo mindre kjønnsspesifikk blir betydningen. Det samme med ordet formann. Vi skulle bare fortsatt å bruke det helt til det ble helt kjønnsnøytralt.

LES: Likestillingsombudet vil ha kjønnsnøytrale titler