Hadde åpent kraniebrudd - måtte vente to timer på legehjelp

Trude Solem Heggdal og Johan Arvidsson opplevde alle foreldres mareritt da jenta deres ble alvorlig skadet etter et uhell i hjemmet.

Nå vil de fortelle hva som skjedde 16. mars fordi de mener de har en informasjonsplikt overfor andre.

Fikk en krok i hodet

Det var Trønderbladet som først skrev om saken. Familien hadde besøk hjemme på Støren da uhellet skjedde.

– Vi er en fysisk aktiv familie, og barna våre får prøve det som er for å holde seg i aktivitet og utfolde seg, sier Heggdal til NRK.

Tre år gamle Tilde lekte med et treningsstrikk som blant annet kunne festes til en krok i taket.

– Når jenta vår setter seg på strikket så kan hun øve på å holde balansen. Hun ble jo etter hvert som en akrobat, sier moren.

For at jenta skal sette seg på strikken så må foreldrene strekke den ut.

– Da løsnet plutselig kroken fra bjelken i taket. Det var jo som en sprettert. Den kom i en voldsom fart og traff henne i hodet.

Jenta besvimte et øyeblikk og så begynte hun å gråte.

– Vi skjønte egentlig ikke hva som hadde skjedd. Det gikk så fort. Hun falt sammen og vi så at det pumpet blod ut av hodet hennes.

– Alt tok så lang tid

Pappa Johan satte seg på gulvet med jenta i armene mens mor ringte legevakta.

– De begynte å ramse opp alle kommunene som denne legevakta gjaldt for, og da la jeg på og ringte 113.

Heggdal forklarte at datteren hadde fått en krok i hodet og at det pumpet blod ut av hodet hennes.

– Damen sa at ambulansen ville være her om fire minutter, men det tok mellom 10 og 15 minutter. Ambulansesjåføren innrømmet at de hadde rotet med veien. Det var det første vi stusset på. Vi bor jo sentralt på Støren med gateadresse.

Det var ikke ambulansen i Midre-Gauldal som kom, men ambulansen fra Holtålen.

Visste ikke at legevakta var nedlagt

Ambulansepersonellet la en kompress på såret.

– Jeg er jo opplært i at når fagfolket kommer skal du overlate ansvaret til dem, men de lyste ikke i øynene hennes og undersøkte henne ikke nærmere, sier Heggdal.

Faren bar jenta ut i ambulansen og de ble enige om at moren skulle ha jenta på fanget på båren.

– Så sa de at de kunne kjøre oss bort til legekontoret. Jeg sa at vi har jo ikke noe legevakt her lengre. Den ble jo nedlagt første januar. Det burde de jo vite. Da sa de «å, må vi til byen ja».

Måtte bytte ambulanse

De satte seg i ambulansen og trodde de skulle kjøre.

– Da var det en underlig prosedyre med å få festet sikkerhetsbeltene. Det var et seil som skulle mellom meg og jenta. Jeg skulle festes til båren og hun til meg.

Da måtte løfte mye på jentungen.

– Vi var jo opptatt av at hun måtte være mest mulig i ro, siden hun hadde en skade i hodet. Vi opplevde ikke at det var så nøye.

Ambulansen sto fortsatt i ro, og familien fikk beskjed om at de måtte bytte ambulanse og vente til den andre bilen kom.

Kjørte «grønn» tur inn til Trondheim

– Ambulansen måtte tilbake til basen sin. Da den andre ambulansen var på plass ble de enige om å kjøre «grønt» sier Heggdal.

Hun visste ikke hva det betydde, men har i ettertid skjønt at det betyr ren transport.

– Jenta vår kastet opp i ambulansen. Jeg begynte å bli rimelig stresset, men vi fortsatte likevel i samme tempo.

Måtte vente på gangen

Da de kom til sykehuset måtte de vente på gangen på akuttmottaket.

– Jeg følte meg ille berørt fordi folk så veldig på oss. Det var mye blod og vi var ikke noe lekkert syn, sier Heggdal.

Da samboeren kom til sykehuset etter å ha ordnet barnevakt, pakket og organisert, satt de fortsatt på gangen.

– Han ble jo helt matt. Han gikk bort og sa at her måtte det skje noe.

Tilsyn av lege etter to timer

Det gikk nesten to timer fra de ringte ambulansen til de fikk tilsyn av lege.

– Da legen kom reagerte hun med en gang. Det ble tatt røntgen, CT-scan, det kom flere kirurger og hun ble sendt til operasjon.

Legene har sagt til Heggdal at dersom en lege hadde sett jenta til å begynne med, hadde hun nok blitt hentet av helikopter.

Lammelse

Treåringen hadde et åpent kraniebrudd, hun hadde hjerneblødning og hjernehinna hadde røket.

– Det var veldig kritisk. Kroken hadde jo vært inne i hjernen hennes. Infeksjonsfaren var veldig stor den første uka.

Etter operasjonen var jenta lammet på venstresiden av kroppen.

– Blødningen førte til lammelse som har gått inn på bevegelsessentert i hjernen. Det går bra med henne nå, men muskulaturen i armen og beinet er fortsatt svak. Hun klarer ikke å bøye ankelleddet, og hun har ikke mye bevegelse i tærne.

– Alt har vært et mareritt

Heggdal sier de ønsker å komme seg videre, men at de føler at de har en informasjonsplikt overfor andre som bor slik de bor.

– Vi ble fortalt at vi ikke skulle merke noe til at vi ikke hadde legevakt etter 1. januar. Det som skremmer oss mest er at den første vurderingen var at dette ikke var så alvorlig. Vi blir jo forbannet når vi tenker på at dette kan skje i 2014.

Kritisk til samarbeidet

Fagdirektør i Ambulanse Midt-Norge, Per Christian Juvkam, sier til Trøndebladet at de har satt i gang en komplett gjennomgang av hendelsen.

– Graden av alvorlighet i denne saken er noe som er blitt kjent i ettertid, men når en person med hodeskade begynner å kaste opp, kan det for oss som har jobbet lenge med akuttmedisin være et tegn på at ting skjer inne i hjernen, sier han til Trønderbladet.

Han sier det virker som ambulansepersonellet har gjort jobben sin, men at det er viktig å påpeke at de ikke har rukket å evaluere dette tilfellet fullt ut.

Når det gjelder omleggingen av legevaktordningen i Midtre-Gauldal og flere andre kommuner, sier Juvkam at dette er noe som har skjedd uten nødvendige analyser og forarbeid.

– Da Midtre-Gauldal valgte å legge legevakta si til Trondheim, ble ikke ambulansetjenesten konsultert i forbindelse med endringen. Dette dreier seg om et samarbeid mellom kommunene og helseforetakene. Her har ikke samarbeidet vært godt nok, sier han til Trønderbladet.