Maria (29) slet med akne: – Jeg hadde lyst til å gjemme meg

– Jeg så ikke ut. Jeg hadde mange svære byller i ansiktet som stakk ut, og måtte til legen å stikke hull på dem. Det var så ille.

Maria Andreassen (29) har hatt akneproblemer siden hun gikk på ungdomsskolen. Hun forteller at det er skamfullt å ha uren hud, og opplevde at folk så på henne som urenslig.

– Man har lyst til å gjemme seg. Man vil ikke at noen skal se deg, fordi man føler seg skitten.

Huden hennes var så smertefull at hun hadde problemer med å sove på siden av ansiktet. Etter å ha prøvd utallige kvisekurer uten resultat, ble hun desperat og begynte på isotretinoin-behandlingen som 17-åring.

– Når du begynner å få disse byllene i ansiktet, og du har prøvd ulike kremer som liksom skal hjelpe ... Du begynner å bli så desperat, at du tenker: ok, nå kjører jeg på med dette.

Maria har gått på den sterke aknemedisinen i to omganger. Den første gangen gikk hun inn i en dyp depresjon, og måtte avbryte behandlingen etter fire måneder. Depresjonen varte i flere år.

Alvorlige bivirkninger

I 2010 var det 5000 brukere av isotretinoin. I 2020 hadde antallet steget til nærmere 20.000.

– Det er hele fire av fem av ungdom og unge voksne som opplever akne. Og når vi vet hvor vanskelig pasienten opplever det, så er det vår jobb å sørge for at de får best mulig behandling, sier lege og daglig leder i Maja.no, Harald Dobloug.

Isotretinoin regnes for å være den mest effektive behandlingen mot kviser, men kommer likevel med en rekke bivirkninger. Den kan blant annet føre til uttørking av slimhinner, tynn og solømfintlig hud og muskelømhet.

– Medisinen har en ganske tøff bivirkningsprofil. Særlig er den ekstremt fosterskadelig. Det betyr at når spesielt unge kvinner skal bruke den, er vi veldig påpasselige med prevensjon, sier Dobloug.

Dobloug sier at man ser en sammenheng mellom de som bruker aknemedisin, og en del psykiske lidelser.

– Det man ikke vet er om man i utgangspunktet er så hardt rammet av kviser som gjør at man får psykiske plager, eller om det er medisinen. Man har ikke sett at det er medisinen i seg selv som gir psykiske plager, sier han.

Dobloug legger til at de er svært bevisste på den psykiske belastningen, og sier at tett oppfølging med pasientene er viktig.

– Det er viktig at pasientene vet at de kan henvende seg til legen hvis det skulle være noe, men også at vi er proaktive og tar inn pasienten til en kontrollsamtale for å høre hvordan det går.

Avdelingsoverlege ved hudavdelingen Haukeland universitetssjukehus, Ingeborg M. Bachmann, bekrefter at man har vært opptatt av psykiske bivirkninger ved medisinen, og at nyere forskning viser at dette forekommer svært sjeldent.

– Hvis preparatet brukes riktig av leger med erfaring til motiverte pasienter, mener jeg at økningen er positiv, sier hun.

Stiller større krav til huden

– Terskelen har blitt lavere for å leve med kviser, tror Irene Kaltenborn (24).

Gjennom ungdomstiden slet tromsøværingen med store byller og dype groper i ansiktshuden. Når hun vasket ansiktet, pleide det å renne blod nedover kinnene hennes.

– De var ofte veldig betente. Så det lå som et lag med sår, forteller hun.

Irene begynte på isotretinoin da hun var 20. Fire år senere er hun aknefri. Hun er likevel bekymret for overdreven bruk av medisinen.

– Jeg tenker at alle ungdommer skal oppleve en og annen kvise. Man går jo gjennom hormonelle faser. Kviser er jo også et sunt tegn. Det viser at kroppen fungerer, sier Irene.

Hun mener sosiale medier og «bilder av perfekte mennesker» bidrar til at man jager etter et skjønnhetsideal og en hud som svært få har.

– Jeg tror at kuren har blitt fremstilt som en mirakelkur, og den er jo det for dem som virkelig trenger den.

Harald Dobloug peker på to årsaker til den økte bruken. Han sier at pasienter i dag stillere høyere krav til hudbehandlingen de får hos legen, i tillegg til at kviseproblemer tas mer alvorlig.

– Det kan gi økt fare for selvmord, folk kan bli arbeidsløse på grunn av for mye kviser. Det kan gi angst og depresjon, og selvfølelsesproblemer. Vi leger har begynt å se på akne- og kviseproblematikk som en sykdom med større ringvirkninger, som gjør at vi nå går mye hardere til verks, sier han.

– Kviser må normaliseres

Da Maria gikk på skolen, var det få med samme akneproblemer som henne.

– Du sammenlikner deg med andre hele tiden. Man lurer hele tiden på hva man gjør feil. Hvorfor har jeg så dårlig hud? Er det noe jeg spiser?

Hun ønsker å normalisere akne, og påpeker at man sjeldent ser bilder av uren hud i sosiale medier. Hun mener at isotretinoin bør være siste utvei.

– Jeg synes at isotretinoin skal være siste løsning. Absolutt siste løsning. Da skal du ha prøvd alt. Så må man heller normalisere at det faktisk er greit å ha akne og arr, sier Maria.

Lege Harald Dobloug stiller seg imidlertid positiv til økningen av medisinen.

– Vi må kunne tilby pasienten alle behandlingsalternativene som finnes, og så får det være opp til pasienten om de ønsker å begynne med medisinen eller ikke.