Hopp til innhold

Spekkhoggere som mesker seg i sildestimene gir forskerne perfekte forhold

Spekkhoggerne og knølhvalene som mesker seg i sildestimene i fjordene utenfor Tromsø gir forskerne perfekte forhold for å forske på sjøpattedyrene.

Merking av hvaler i fjorden.

– Vi kalkulerer med at det oppholder seg tusen spekkhoggere i området Kaldfjorden og Vengsøyfjorden. Her har vi perfekte forhold for å følge dem, sier doktorgradsstudent Eve Jordan.

NRK var med forskerne Audun Rikardsen, Lars Kleivane og Jordan utenfor Risvær på hvalmerking.

Det ble en spektakulær og uforglemmelig opplevelse.

I et nyoppstartet pilotprosjekt festes GPS-sendere på spekkhoggerne. På den måten kan forskerne følge vandringsmønsteret til denne hvalsorten. I motsetning til knølhvalen som kommer fra Barentshavet, vet man lite om hvordan spekkhoggerne vandrer.

Når vi ankommer Risvær oppdager vi flere spekkhogger som svømmer i flokk.

Audun Rikardsen

Audun Rikardsen er professor ved UiT – Norges Arktiske universitet. Han er også en kjent og prisbelønnet fotograf.

Foto: Øystein Antonsen / NRK

Skuddet går

Framme i båten gjør Lars Kleivane seg klar med geværet.

– Det er et spesialkonstruert gevær der satellittsenderen skytes ut med trykkluft. Vi bør helst ikke være mer enn seks-sju meter unna spekkhoggeren når jeg skyter, sier Kleivane.

Han har jobbet med hval over hele verden og er en rutinert og flink skytter, noe vi får klart bevis for.

Plutselig dukker det opp en familiegruppe med spekkhoggerne på styrbord siden av båten vår. En stor hannhval svømmer bakerst og har den absolutt største ryggfinnen.

Kleivane venter til vi er på siden av dyret og til den kommer opp til overflata.

Skuddet går. Det blir innertier. GPS-senderen festes perfekt i ryggfinnen på spekkhoggeren. Det jubles i båten. Det er et adrenalinkick.

Hvalmerking

Merket sitter ved første forsøk. Dette er den tredje spekkhoggeren som sender GPS-data til satellittene til forskerne.

Foto: Øystein Antonsen / NRK

– Blir ikke skadet

– Som du ser oppfører spekkhoggeren seg helt normalt etterpå. Det viser at den ikke tar skade av merkinga, forklarer Rikardsen.

Utenfor Vengsøya faller mørket på og vi flytter oss innover i Kaldfjorden. Der har sildesnurperen «Hellodden» fra Lofoten gjort et sildekast. Når vi ankommer holder mannskapet på å ta inn nota og fangsten.

– Det vet hvalene. På kvelden setter de kursen innover Kaldfjorden etter først å ha beitet lenger ut i havet tidligere på dagen, sier Rikardsen.

sildesnurperen «Hellodden» fra Lofoten

Sildesnurperen «Hellodden» fra Lofoten. Hvalene samler seg rundt fiskebåtene på kvelden i håp om å få noe lettvint kvelds.

Foto: Øystein Antonsen / NRK

Hval over alt

Det vrimler av hval rundt sildesnurperen. Hundrevis av måser, som også jakter på sild, lager et svært lydorkester. Rikardsen kaller opp skipperen på VHF, sier han er fra universitetet og driver forskning.

Skipperen gir oss lov til å komme helt inntil nota der 30–40 tonn sild nå tas om bord i «Hellodden».

Hvalene svømmer i stor fart i sirkler inn til nota, i håp om at død sild skal løsne og flyte opp.

En stor knølhval krysser på tvers like under gummibåten vår. Det virker som hvalene er oppildnet av silda, havets sølv som er fanget i nota.

– Vi har festet GPS-sendere på fem spekkhoggere, og satellitten fanger opp signaler når de er oppe i overflata, sier Rikardsen.

Se video i toppen av saken.

Satelittdata fra hvalene

Her ser du bevegelsene til de to første spekkhoggerne som ble merket i ryggfinnen.

Foto: Audun Rikardsen