Hektisk uke for Barnehus-sjefen

– Uka har vært hektisk. Dagene går i hverandre, og det er vanskelig å huske hva man gjorde fra den ene dagen til den andre, sier Ståle Luther, den tidligere politmannen som ble sjef for Statens barnehus i Tromsø.

Bistår Politiet

– Det mange lurer på er hvordan det er å avhøre så små barn om så vanskelig ting?

– Nå er det etterforskere hos Politiet, med spesialutdanning, som har selve samtalen med barna. Vi har de etterfølgende samtalene, og vi gir råd. Men generelt vil jeg si at det går veldig bra. Mye bedre enn man kanskje skulle tro.

Skam- og skyld

– Hva er det vanskelige?

– Seksuelle overgrep er både skam- og skyldbelagt. Det kan være at barn bebreider seg sjøl, de syns det kan være pinlig å snakke om det. Det kan også være at de vil skåne foreldrene sine. Så det kan være svært mange grunner til at barn vegrer seg for å si noe. Når de først sier noe, så opplever mange det som en lettelse, en befrielse, å ha sluppet den hemmeligheten de har båret på. Og det er også på den måten ting kan bli bedre igjen. Og når vi på Barnehuset får denne innsikten i hva som har skjedd, så kan vi også skreddersy oppfølgingstiltakene.

Foreldre trenger også støtte

– Hvor er foreldrene når samtalene med barna pågår?

– De sitter stort sett på venterommet som de kommer til på Barnehuset forut for dommeravhøret. Vi forsøker selvfølgelig å lette litt på den spenninga de føler ved at vi er inne der og snakker med dem mens dommeravhøret pågår, spør dem hvordan de har det og hjelper dem igjennom det. Og så får de selvfølgelig også et resyme av det som har kommet fram. Senere kan det også hende de får se opptaket.

At det finnes et barnehus gjør at vi er i stand til å møte reaksjonene fra barn og foreldre på en helt annen måte enn tidligere. Før var det jo ikke noe apparat for å ha denne etterfølgende vurderinga og hva slags behov både barn og foreldre hadde.

Flere avhør

– Er ett avhør av hvert barn nok?

– Ikke alltid. Som jeg nevnte, så kan dette være svært vanskelige ting å snakke om, og det kan også være at barn som voksne kommer på ting som de ikke huska der og da. Og det er ikke sjelden at barn, etter at de har kommet hjem, sier fra til far eller mor om at det var ting de ikke fikk sagt til Politiet. Og da vet de allerede at hvis sånne ting oppstår, så kan de komme tilbake til Politiet eller Barnehuset og si fra, og så blir det et nytt dommeravhør. Og det er ikke sjelden at det skjer. Tidligere var man litt redd for dette med gjentatte eller supplerende avhør, men det er man ikke lenger. Så der har også verden gått videre.

En svært spesiell sak

– Du har jobba ved barnehuset siden opprettelsen i 2009. Hvordan føyer denne saka seg inn i rekken av overgrepssaker dere har vært involvert i?

- Saka er spesiell fordi den omfatter en barnehage, mange barn, og det er mange voksne rundt som er bekymra for om det kan ha skjedd noe med deres egne barn. Det er det som gjør saken utenom det vanlige for oss. Ellers jobber vi jo med saker med vold eller seksuelle overgrep mot barn daglig. Men det er denne sakens karakter og dimensjon som gjør den så spesiell.

Barna er framtida

– Du har selv bakgrunn og utdanning fra Politiet. Hvorfor ville du heller jobbe med denne type saker framfor tradisjonelt politiarbeid?

– Det er noe av det mest givende man kan jobbe med. Barna representerer jo framtida, og vi vet fra forskning at det å være utsatt for vold eller seksuelle overgrep disponerer en for veldig mange ulike negative ting. Alt fra somatisk sykdom til kriminalitet, rusmisbruk og så videre. Så det at vi er i stand til å gripe inn tidlig og forebygge at dette er skader som utvikler seg, er veldig givende å holde på med.