«Eén, twee, drie» – sangen Ådne Søndrål hater mer enn noe annet

– Da jeg gikk på skøyter var det en ting jeg hatet mer enn noe annet, og det var å høre nederlenderne synge «eén, twee, drie». Den sangen synger supporterne alltid når de har tapetsert pallen – og det har de jo stort sett gjort under årets OL, sier Ådne Søndrål (42) til NRK.no.

– De har rett og slett vært helt utrolig fantastisk gode.

Tidenes skøyte-OL

Man kan trolig ikke oppsummere den nederlandske dominansen på en bedre måte enn det Ådne Søndrål gjør.

De nederlandske skøytestjernene har vært fullstendig overlegne til nå i Sotsji-OL. 16 av 25 medaljer er «oransje». Nasjonen har gjort sitt beste skøyte-OL noensinne. Og det er fortsatt flere løp igjen.

Samtidig har de norske utøverne skuffet stort. Sverre Lunde Pedersens femteplass på 5000 meter er den beste norske plasseringen til nå i lekene.

Ikke overraskende sto det en nederlender på hvert eneste trinn på pallen også etter den øvelsen. Og ikke overraskende feiret det oransje publikumet med å synge «eén, twee, drie» i det som har blitt Nederlands russiske lekegrind – Adler-Arena.

• Les også: «Jeg har brukt fire år og fire tusen arbeidstimer»

Vanvittig budsjett

Men hvorfor er de så overlegne? Og er det egentlig sunt for idretten med en slik dominans? Spørsmålene er mange – og vi har lett etter svar.

– Nederland har vel hatt litt tur, og snøballen har rullet riktig vei i disse lekene. Men de har jo rundt 40.000 registrerte løpere i Nederland, mens vi har 1500. De har et budsjett på rundt 100 millioner kroner, mens vi har syv millioner, sier Søndrål.

Nordmannen står med gull, sølv og bronse fra tre ulike olympiader, men har mange ganger måttet se seg slått av de oransje kondomdressene.

– Hovedgrunnen er at de er mange og bruker store ressurser på idretten. Men de har vært veldig flinke. De har hatt gode trenere og de har jobbet hardt over lang tid, sier Søndrål.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Skjønner ikke hvorfor de er suverene

Knut «Kupper'n» Johannesen (80), en av tidenes aller største skøyteløpere, har fulgt spent med på skøytesendingene fra hjemmet sitt i Oslo. Hele fem ganger har han sett en nederlender gå over målstreken, trekke ned hetta og juble for seier.

Han sliter med å knekke «den nederlandske koden».

– Det er ikke så mange måter å trene skøyter på. Vi hadde jo litt suksess med det vi holdt på med, så jeg vet ikke om det er noe de norske kan bygge videre på, jeg? Jeg vet rett og slett ikke hva nederlenderne gjør, sier 80-åringen og legger til:

– Om det er typene, livsstilen, utdanningen eller profflagene er ikke godt å si.

• Les også: Nederlandsk outsider overrasket

– Dominansen er skadelig

Ådne Søndrål mener det som skjer under OL ikke er bra for nederlandsk skøytesport over lengre tid. De trenger jo konkurrenter de òg, påpeker han.

– Det blir litt sånn «hele verden mot Nederland». Da han nederlenderen (Koen Verweij) tapte 1500-meteren med tre tusendeler kunne man velge og synes synd på han stakkaren som tapte med så lite, men fordi han er oransje tenkte man heller «Yes! Deilig at det var en polakk som vant.» Det blir litt sånn at man heier hardt og inderlig på alle som ikke er oransje, sier han.

NRKs skøyteekspert, Even Wetten (31), deler samme synspunkt som Søndrål.

– Dominansen er skadelig for sporten på lik linje med Norges langrennsdominans, slår han fast.

Han mener utfordringen ligger på ressurssiden – spesielt siden skøyter i Nederland er kommersielt svært verdifullt.

– Når det er sagt – vi har ikke nok is i Norge. Dersom vi hadde hatt ni måneder med is kunne vi bygget miljøer og kompetanse over tid. Skøytesporten trenger OL. Skøytesporten må ha en hall med is i Oslo, sier han.

Vil ha ny hall i hovedstaden

Knut «Kupper'n» Johannesen vil ikke si at han er skuffet over de norske løpernes resultater i OL. Han mener man ikke kan forlange mye når norsk ungdom heller velger fotball, langrenn, håndball og «sånne idretter hvor man hopper rundt i været og faller ned og gjør all verdens sånne sprell».

– Det er altfor få som holder på. Det er det jeg er mest skuffet over, sier han.

– Hva skal til for at Norge skal få en storhetstid igjen?

– Vi må i hvert fall få en ny hall i Oslo. Det er her folka bor, egentlig. Det er for få som bor på Hamar. Men det er vanskelig – det finnes ingen snarvei til toppen, svarer «Kupper'n».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Treneren kostet Kramer gullet

Tilbake til Nederland og deres skøyteløpere. Selv om skøytenasjonen har hatt en medaljerush uten like, føler mange at OL ikke er komplett før Sven Kramer tar gull på 10.000 meter tirsdag.

Grunnen finner man om man skrur tiden tilbake fire år:

Sven Kramer har gått med krummet rygg i 6600 meter av 10.000-meteren under OL i Vancouver. Kinnene er røde og tunga henger til tørk. Det går unna. Nederlenderen gjør seg klar til å veksle over til ytre bane, men får kontrabeskjed av trener Gerard Kremkers, som står langs sidelinjen og veiver febrilsk med armene.

Kramer hopper over til indre. Gull-løpet er ødelagt. Han blir diskvalifisert, og Kramer er helt knust.

På tirsdag forventer en hel skøyteverden at 27-åringen får sin revansje.

– Det må et under til for at han ikke skal vinne. Hvis ikke Kramer vinner, går nok gullet til en annen nederlender. Jeg tror alle synes det er rettferdig at Sven tar gullet. Men han må huske å bytte bane denne gangen. Det tror jeg han kommer til å gjøre, sier Søndrål.

Man kan allerede høre «eén, twee, drie» svakt i det fjerne.