The Telegraph skriver at utøverne står på en omfattende liste med navn som er avslørt med for høye blodverdier.
Avisen har fått tilgang på dokumentene fra den tyske TV-kanalen ARD, som sto bak denne ukens dokumentarer om skjult doping.
ARD skal først ha fått dokumentene fra en kilde i antidopingutvalget i Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF).
39 nasjonaliteter
Kilden hevder IAAF ikke har gjort nok for å følge opp de unormale blodmålingene. Prøvene i seg selv er trolig ikke nok til å bevise doping, ifølge The Telegraph.
De aller fleste prøvene skal være tatt i perioden 2006-2008.
Listen skal inneholde navn fra 39 forskjellige nasjoner. Det skal blant annet være 58 russere, 25 kenyanere og tre briter.
Britisk stjerne anklages
Listen skal også bestå av både nåværende og tidligere verdensrekordholdere, ifølge avisen.
Også maratonvinnere og tidligere dopingtatte utøvere blir anklaget. En av de største britiske friidrettsstjernene skal også være blant navnene som blir mistenkeliggjort, ifølge Daily Mail.
IAAF svarte på anklagene i en pressemelding da deler av innholdet kom frem i ARDs dokumentar.
Forbundet hevder at bloddataene som ble samlet før 2009, ble brukt for å «trigge» påfølgende urinprøver som skulle avsløre EPO-bruk.
– De mistenkelige blodverdiene ble fulgt opp når det var logistisk mulig. Man kan ikke konkludere med at en utøver har dopet seg på bakgrunn av en enkelt blodverdi, skrev IAAF, ifølge The Telegraph.
Må ha flere bevis
Spesialrådgiver Rune Andersen i Antidoping Norge forklarer at han ikke kan avkrefte eller bekrefte om saken gjelder norske utøvere. Organisasjonen uttaler seg kun når det er bevismateriale til å åpne sak.
Andersen, som var WADA-direktør fra 2002 til juni 2014, forklarer i likhet med IAAF at det generelt er vanskelig å føre bevis for dopingbruk med bakgrunn av prøver tatt før 2009.
Først da fikk man internasjonale retningslinjer for testing.
– Før man fikk klare regler for hvordan prøver skulle tas, er det vanskelig å sette sammen fellende bevis. Da var testene mer en indikasjon for å foreta målrettet testing. I dag har vi blodpass som gir sterkere grunnlag, sier Andersen til NRK.no.
Han forklarer at det er umulig å bruke de gamle blodprøvene som enkeltstående bevis.
– Man kan ha det i tillegg til det man måtte ha av annen analyse, som for eksempel blodprofiler i dagens system, sier Andersen.
Antidoping Norge har jevnlig kontakt med internasjonale særforbund og WADA, men Andersen ønsker ikke å kommentere hvilken kommunikasjon de har hatt om denne saken.
Det internasjonale friidrettsforbundets etiske komité undersøker nå påstandene, skriver nyhetsbyrået AFP.
