– Man snakker om et bedrageri som er vurdert som grovt, hovedsakelig på grunn av størrelsen på beløpet. Det betyr at beløpet er en viktig faktor i straffeutmålingen. Det er slikt sett den enkleste faktoren å ta utgangspunkt i, sa medaktor Iselinn Håvarstein før straffeutmålingen.

Hun la vekt på at grensen for grovt bedrageri ligger på 100.000 kroner. Tidligere i prosedyren ble det lagt til grunn at verdien på Veigar Páll Gunnarsson var minst 2,5 millioner kroner.

– Da prisen ble satt til 1 million, utgjør det et tap for Nancy på 750.000 kroner, som er halvparten av 1,5 millioner kroner, sa Håvarstein.

Nancy hadde som kjent krav på 50 prosent av overgangssummen da Veigar Páll Gunnarsson ble solgt for 1 million kroner til Vålerenga i 2011.

Samtidig kjøpte osloklubben en opsjonsavtale for Herman Stengel til 4 millioner kroner, noe påtalemyndigheten mener var en uriktig høy pris for å skjule Gunnarsson-verdien.

Påtalemyndigheten mener Stabæks sportslige leder Inge André Olsen, tidligere styreleder Lars Holter-Sørensen og et tidligere Stabæk-styremedlem alle hadde en vesentlig rolle i gjennomføringen av bedrageriet, og at det derfor ikke skulle gjøres noen forskjell i straffeutmålingen.

Når det gjelder Truls Haakonsen, la aktoratet til grunn at han ikke visste om videresalgsklausulen da avtalene ble inngått. Aktor la også til grunn at Haakonsen hadde satt en makspris på Gunnarsson til 1,5 millioner kroner før handelen ble gjennomført, noe som kun gir 500.000 kroner avvik fra overgangssummen.

Derfor ble straffeutmålingen for Haakonsen vurdert på grunnlag av et bedrag på 125.000 kroner.

Påtalemyndigheten fant også tre skjerpende omstendigheter som hadde påvirkning i straffeutmålingen:

• Bedrageriet skal være gjort av flere personer i fellesskap, og det er toppledere som er involvert. Gjennomføringen av bedrageriet må gjøres av to klubber, og det gjelder medlemmer fra både styret og administrasjonen.
• Bedrageriet gjelder også personer med tillitsverv i ledende posisjoner, som gir dårlige signaler til idretten og andre foreninger.
• Bedrageriet og dets art har satt to unge, uskyldige fotballspillere i medias søkelys. Veigar Páll Gunnarsson og Herman Stengel ble ufrivillig og uforberedt midtpunktet i denne saken, ifølge aktoratet.

Påtalemyndigheten la også ned påstand om bøter til Stabæk Fotball AS (240.000 kroner) og Stabæk Fotball (120.000 kroner).

Ber om frikjennelse

Ole Petter Drevland, som forsvarer Inge André Olsen, holdt sin prosedyre etter aktoratet.

Drevland var nådeløs mot aktoratets bevisførsel, og han mener det er opplagt at det ikke er bevist bedrageri i retten.

Han konsentrerte seg først og fremst om prisvurderingen aktoratet la til grunn, som er sentral for straffeutmålingen.

– Hvilke mekanismer påvirker en pris? Jo, det partene til en hver tid blir enige om. Det som er helt sentralt her, er at det til syvende og sist er spilleren som velger hvilken klubb han vil spille for, sa Drevland.

Forsvareren påpekte at det var ingen i Vålerenga som reagerte på verdien av Stengel-opsjonen.

– Når erfarne aktører i Vålerenga og klubbens investorer synes prisen er grei, hvordan kan det da være noe annet enn markedspris? spurte Drevland.

Han la også vekt på at det ikke har kommet frem noen bevis om at partene konstruerte en avtale for å unndra penger fra Nancy.

Stabæk og Vålerenga ble muntlig enige om avtalene i et møte 18. juli. Vålerenga hadde en ramme på 5 millioner kroner i forhandlingene.

– Når Olsen først har fått 4 millioner kroner for Stengel, har han ikke plikt til å justere den ned for å få prisen på Gunnarsson opp. Stabæk har ingen forpliktelse til å ivareta Nancys interesser. Det er heller ingen med kjennskap til avtalen som har sagt at det er en urimelig høy pris. Det er mulig den er høy, men da har jo Olsen gjort en god jobb, sa Drevland.

– Stabæk var desperate

Aktoratet mener det er bevist at Veigar Páll Gunnarsson var verdt 2,5 - 4 millioner kroner, og at et desperat Stabæk kamuflerte penger i en nærmest verdiløs opsjon for Herman Stengel.

– Her lager man en pakkeløsning der Gunnarsson kombineres med en avtale man aldri har sett maken til, med en pris man aldri sett maken til, sa Stene prosedyreinnledningen.

– Det vi ber retten vurdere, er om det er begått et bedrageri her. Det har ikke vært et planlagt, raffinert bedrageri. Retten må vurdere om enkeltpersoner i en desperat siutasjon har vært litt for lure, og at det derfor ble begått et straffbart bedrageri, sa Stene.

– Ingen dalende stjerne

Stene konsentrerte seg om verdien av Gunnarsson, verdien av Stengel og hvorfor politiet mener handelen var en konstruert avtale for å lure Nancy for penger.

Til å begrunne hvorfor Gunnarsson hadde en høyere verdi enn 1 million kroner, trakk aktor blant annet frem:

• Vålerenga og Rosenborg var to av de mest kjøpesterke klubbene i juli i 2011.
• Gunnarsson scoret i snitt i annenhver kamp i 2011. Hvis han opprettholdt snittet, ville han kjempet om toppscorertittelen i 2011 og i 2012, ifølge aktor.
• Både daværende Vålerenga-trener Martin Andresen og daværende Rosenborg-trener Janne Jönsson kjente Gunnarsson godt.
• Rosenborg bød 2,5 millioner kroner for Gunnarsson i juni i 2011.

– Påtalemyndigheten mener å ha ført bevis for at Veigar Páll Gunnarsson ikke var noen dalende stjerne denne sesongen, men på vei tilbake, sa Stene i retten.

Slaktet verdien av opsjonsavtalen

Aktor brukte også god tid på verdien av Herman Stengel, og hva Vålerenga fikk ut av opsjonsavtalen verdt 4 millioner kroner.

– Dette er den vanskeligste delen, siden det ikke er noen bud å forholde seg til, sa Stene, og fortsatte:

– Han er utvilsomt et stort talent. Unik i sitt kull. Samtidig peker vi på at han ikke var veldig godt kjent i Rosenborg og de visste lite om ham. Vi peker også på at Nancy ikke ville ha ham, og det var etter utenlandscupene i 2011 hvor Stengel imponerte. Han ble ikke funnet god nok. Det har heller ikke kommet bud fra noen norske eller utenlandske klubber i tiden som har gått.

Stenes viktigste innvending var likevel at han mente at Vålerenga fikk lite eller ingenting ut av selve avtalen med Stabæk.

– Vi er fristet til å si ingenting. Vålerenga kjøpte retten til å snakke med spilleren først, men vi kan ikke se at det forsvarer en pris på 4 millioner kroner. Det forutsetter at man har det høyeste og beste budet, og at spilleren selv vil dit, sa Stene.

De tiltalte har forklart at klubbene var enige om at Vålerenga kunne kjøpe Stengel etter avtalefestede summer, og at opsjonspremien på 4 millioner kroner i tilfelle skulle tilbakebetales.

Stene mener imidlertid at det kommer tydelig frem av avtalen at en slik betingelse ikke eksisterer, og at Stabæk ikke var forpliktet til å selge Stengel til Vålerenga hvis bærumsklubben fikk et høyere bud.

– Da er det etter vår oppfatning lite som står igjen for det opsjonen ble kjøpt for, sa politiadvokaten.

– Kun interessert i en pakkeløsning

Da Martin Andresen, Truls Haakonsen og Inge André Olsen forhandlet frem avtaler 18. juli, kom de frem til Gunnarsson-prisen, Stengel-opsjonen og en låneavtale for Dawda Leigh, som senere strandet.

Stene mener avtalene er tre selvstendige avtaler, men at det er en helt sentral sammenheng mellom Gunnarsson- og Stengel-avtalen.

Aktor la vekt på at både Rosenborg og Vålerenga har forklart at de ikke trodde det var mulig å kjøpe bare Gunnarsson.

– Fra påtalemyndighetens syn er det underlig at Gunnarsson ikke kunne selges alene. Hvis avtalene ikke hadde en sammenheng, er det merkelig at Gunnarsson ikke selges til en høyere pris til Rosenborg, sa Stene, og viste til RBK-budet på 2,5 millioner kroner og samlebudet på 5,25 millioner kroner for Gunnarsson (1 million) og Johan Andersson (4,25 millioner).

– Andersson var på utgående kontrakt, han var skadeplaget, og han går etter hvert gratis til Lillestrøm. Hoftun har forklart at han aldri ville gitt det for Andersson, og at det var for å få også Gunnarsson. Han hadde et inntrykk av at det ikke var mulig bare å kjøpe Gunnarsson, sa Stene.

Forsvarer Drevland påpekte i sin prosedyre at det ikke kom en eneste innvending fra Rosenborg om fordelingen av summene.

– (Nils) Skutle sa budene isolert sett var sportslig og økonomisk fornuftige med tanke på alder og videresalgspotensial. Det har ikke kommet en eneste innsigelse fra Rosenborg om denne prisdelingen. Totalt sett ville Andersson blitt billigere på grunn av lønnskravet. Olsen har ikke på noe som helst tidspunkt satt krav om fordeling, sa Drevland, som igjen understreket at avtalen ble uaktuell da Andersson ikke ønsket seg til Rosenborg.

– Alle fire skyldige

Aktor begrunnet også hvilken rolle de fire tiltalte hadde i det påståtte bedrageriet, og hvorfor hver enkelt bør finnes skyldig.

Inge André Olsen var sentral da avtalen ble inngått 18. juli, og han var en pådriver for prisen på opsjonen og Gunnarsson, ifølge påtalemyndigheten. Aktor mener Lars-Holter Sørensen var delaktig i prosessen underveis, og at han visste at det ikke var en riktig prissetting.

Det tidligere Stabæk-styremedlemmet, som har bakgrunn som advokat, var ifølge aktor klar over konsekvensene av avtalene han var med på å lage. Han skal også ha vært mer delaktig i diskusjonene om pris og videresalgsklausulen enn de andre medlemmene av Stabæks sportslige utvalg.

Mener Haakonsen kan ha vært grovt uaktsom

Aktor stilte imidlertid spørsmålstegn bak motivet til Vålerengas sportsdirektør Truls Haakonsen, som i tilfelle ikke vant noe på å føre Nancy bak lyset.

– Det er et faktum at han har gått inn i avtalen, at han er gått med på det. Det er ikke nødvendig å bevise et motiv for en straffbar handling, sa Stene.

Stene påpekte også at Haakonsen ikke hadde en intensjon om bedrageri da avtalen ble inngått 18. juli. Sportsdirektøren var ikke klar over videresalgsklausulen på dette tidspunktet.

– Hva hadde vært riktig handlemåte for Haakonsen, da han hørte om videresalgsklausulen 28. juli? spurte tingrettsdommer Nils Ole Bay.

– Han burde ha gjort undersøkelser for å finne hva den innebar, sa Stene.

– Men hvis Stabæk hadde sagt: «Nei, her er det ingenting galt»?

– Da er det i så fall spørsmål om grov uaktsomhet, slik jeg ser det, sa Stene.

Peder Morset, som forsvarer Truls Haakonsen, holder sin prosedyre sammen med de to andre forsvarerne onsdag.

Ingen av de tiltalte erkjenner straffskyld.